Arbeiderpartiet var en gang en massebevegelse – den kanskje mektigste bevegelsen landet har hatt, med 30 års sammenhengende regjeringsmakt, stort medlemstall, politisk nyskapingsevne og idébasert gjennomføringsevne. Partiet var en folkebevegelse i ordets egentlige og rette forstand og var landets toneangivende politisk kraft i tre generasjoner.

Det er historie nå, lot partiveteran Gunda Johansen VG-leserne forstå i et intervju tidligere i julen. 71-åringen har vært partimedlem siden hun var 26 år og var ordfører i Balsfjord i Troms i 16 år. Nå er hun i tvil om partiets kurs og er «usikker på om partiet er under rett ledelse».

– Vi har mistet medlemmer så det synger etter. På 1990-tallet var vi 500 medlemmer i Balsfjord Arbeiderparti. Nå er vi under 100. De som er igjen, blir stadig eldre. Hun tør ikke tenke på hvor få som er aktive. – Jeg bekymrer meg veldig. Hvem skal ivareta landets befolkning når ikke Arbeiderpartiet klarer det? spør hun i VG-intervjuet.

Ap fikk 18 prosents oppslutning ved kommunevalget i høst. Ved valget 12 år tidligere brukte 45 prosent av balsfjordingene Ap-listen. Det forteller det meste.

I tillegg til å betvile om Jonas Gahr Støre er «rett mann» til å lede partiet, er Gunda Johansen urolig over at det er så få «vanlige folk» i styre og stell. – Vi kan ikke hente folk med millionlønn inn i sentralstyre og regjering. Vi trenger folk som sitter igjen med ti kroner på konto når regningene er betalt, folk som har kjent på det, sier partiveteranen.

Hun tar et oppgjør med rekrutteringen fra AUF til sentrale verv. Folk som aldri har vært i vanlig arbeid, går fra universitetene og rett inn på toppnivå. Hun «tar et broileroppgjør», skriver VG. Tidligere opplevde Ap vansker med å rekruttere akademikere. Nå er dette snudd på hodet: – Vi har ikke med oss dem uten utdanning, sier eks-ordføreren.

Det avspeiles også i programkomitéen som forbereder stortingsvalgprogrammet for 2025. Komitéen ledes av statsråd og nestleder Tonje Brenna. Av de 14 øvrige er det en tidligere tømrer og en tidligere rørlegger. Resten har universitetsbakgrunn. Med ett unntak er alle yrkespolitikere. Når Gahr Støre rekrutterer politiske medarbeidere, går han ofte til PR-byråer. Dermed konserveres også Oslo-dominansen, en valgkrets hvor Ap fikk 18 prosent av stemmene i september.

Det er et mindretall av folket som har akademisk utdanning. Når et parti er så ensidig i rekrutteringen at det med stadig færre unntak bare er akademikere som slippes frem, skapes det et korps av tillitsvalgte som er i bakgrunnsmessig utakt med folket.

Ap har i sine vedtekter en regel om kjønnskvotering ved valg og nominasjoner. Det hadde kledd et arbeiderparti bedre om partiet i stedet hadde kvotert inn arbeidere med en bestemmelse om et prosentvis tak for mengden av universitetsprodukter blant partiets kadre.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe er urolig for partikulturen og uttalte i høst at det er skapt en fryktkultur i partiet. Gunda Johansen savner tiden «hvor det på årsmøtene smalt fra talerstolene og de store retorikerne sa ting akkurat slik det var, uten å sminke det». Hun fryktet at det ikke ville bli «noen ærlig gjennomgang» av årsakene til det mistrøstige kommunevalgresultatet – og mener hun fikk rett. Det er hun ikke alene om. Mange har lagt merke til partiledelsens selvforherligende grunntanker i ettervalgsoppgjøret. Få tør å opponere, av frykt for at karrieren kan komme i spill.

Broiler er en betegnelse for unge mennesker som har gjort karriere med politisk ballast bare fra akademia og organisasjonsliv. Det er broilerne som har overtatt Ap. Partiet ligner på et konsern som ledes fra Oslo og har lojale filialbestyrere spredt ut over landet.

Ap er partiet som utviklet seg fra folkebevegelse til kyllingoppdrett.