Litteratur mot vår tids jødehat: Anne Franks dagbok

Annelies Marie Frank ble født 12. juni 1929 i Frankfurt i Tyskland. Hennes familie var jødisk og i 1933 flyttet de til Amsterdam for å unnslippe nazistene. Da tyskerne okkuperte Nederland i 1940 gikk familien, i likhet med mange andre jødiske familier, i dekning for å unngå deportasjon til konsentrasjonsleire.

Løftet ut av statistikken

På sin trettenårsdag 12. juni 1942 fikk Anne en dagbok. I den skulle hun dokumentere sine opplevelser, tanker og følelser de kommende to årene.

Det er på grunn av denne dagboken som Anne kalte «Kitty», at har vi hørt om Anne Frank. Uten den ville hun ha vært en anonymisert del av det omtrentlige tallet «seks millioner».

Anne var bare ett av seks millioner jødiske ofre for annen verdenskrig, men gjennom dagboken ble hun posthumt det sterkeste symbol på det som senere er kjent som «holocaust».

– Jeg vil leve videre

– Jeg vil leve videre efter min død. Derfor takker jeg Gud som har gitt meg denne evnen til å skrive slik at jeg kan uttrykke det jeg føler inne i meg. Når jeg skriver, glemmer jeg alt, sorgene forsvinner, jeg får nytt mot og ny kraft. Anne Franks dagbok tirsdag 4. april 1944

I mai 1940 invaderte Tyskland Nederland. Nazistene innførte raskt de samme restriksjonene for nederlandske jøder som for tyske.

Syv mennesker bak en bokhylle

Annes far Otto Frank overlot firmaet sitt, Opekta, til ikke-jødiske venner og søkte visum til USA. Søknaden ble avslått og da nazistene begynte å arrestere hans jødiske venner, bestemte han seg for sammen med familien å gå i dekning.

Familien van Pels og tannlegen Fritz Pfeffer gjemte seg sammen med Franks i et «hemmelig anneks» bak en bokhylle i bygningen der Otto Frank hadde sitt firma.

De gjemte seg midt i en storby. Om dagen måtte de være så godt som lydløs og om natten måtte de holde ut larmen fra flyangrep. De var fullstendig prisgitt en liten gruppe hjelpere som under stor personlig risiko bragte dem mat og nødvendigheter.

Annes dagbok

I de første brevene møter vi en sunn, kvikk og omsvermet jentunge som tar livet lett og bare sukker litt over alle de urimelige restriksjonene naszistene har lagt på jødene. Hun levde et nogenlunde normalt liv, gikk på skole, hadde klassekamerater og en kjærlig familie; alt et barn bør ha.

Anne Frank – The only known video

Annelies Marie Frank; was a German-born Jewish girl who kept a diary in which she documented life in hiding under Nazi persecution. She is a celebrated diarist who described everyday life from her family hiding place in an Amsterdam attic. pic.twitter.com/rk5RJlp7Yi

— World History (@WorldHis_story) December 11, 2023

Et lite knippe motsetninger

Anne beskrev seg selv som et «lite knippe motsetninger»; hun var en viljesterk og livlig tenåring som kranglet med moren, bekymret seg over sin kropp i endring og drømte om en bedre fremtid.

Men så kom den voldsomme og brå omveltningen og Anne gir oss en åpenhjertig og levende skildring av livet i det «hemmelige anneks».

Menneskets tålegrenser

Efterhvert som dagene trakk ut og byrden av krigen og livet i skjul utfordret de menneskelige terskler, ble dagboken Annes bærebjelke. Hun vokser så fort som menneske at man kan ane forskjell fra det ene dagboksbrev til det neste – især det siste halvåret.

– Jeg kjenner meg som en sangfugl som har fått vingene klippet og flakser omkring i mørket mot burets gitter. «Å, la meg få slippe ut i frisk luft, ut i gleden og friheten!» roper det i meg. Men ingen svarer, og det ender med at jeg legger meg ned på divanen for å prøve å sove bort den døde stillheten, den lange ventetiden og den smertefulle angsten, skrev hun fredag 29. oktober 1943.

– Jeg lengter efter et kyss

Anne Frank er en jente i tenårene – sta, ærlig, rørende sårbar og glad i livet. Hun forteller om selvransakelse, lengsel efter kjærlighet, opprørske sammenstøt med moren, romantikk og nyoppdaget seksualitet og blander det med ironiske og oppriktige observasjoner av sine medmennesker.

– Kjære Kitty, Jeg lengter efter et kyss, det kysset som lar vente så lenge på seg. Lørdag 1. april 1944

– Jeg tror på det gode i mennesket

I møtet med sulten, frykten for å bli oppdaget og for å dø, frustrasjonene som følger med å bo så trangt, skriver hun med forbausende voksen visdom.

– Det er et mirakel at jeg ikke har gitt opp alle mine idealer, for de virker vanvittige og uoppnåelige her. Men jeg holder fast på dem tross alt, for jeg tror på det gode i mennesket. Lørdag 15. juli 1944

“I still believe, in spite of everything, that people are truly good at heart.” – Anne Frank pic.twitter.com/ggANBqlA2W

— Historic Vids (@historyinmemes) December 13, 2023

Forrådt

Tragisk nok ble skjulestedet forrådt og beboerne arrestert av Gestapo 4. august 1944. Anne og søsteren Margot Betti Frank ble sendt til konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen der de begge tidlig i 1945 døde av tyfus, bare uker før leiren ble frigjort av de allierte. Hvem som dolket familien Frank i ryggen, er aldri blitt fastslått med sikkerhet.

Anne Frank photographed with her sister Margot at the beach in Zandvoort, Netherlands, in 1940.

Margot was the elder sister of Anne, and according to Anne’s diary, she also had kept a diary of her own, but no trace of it has ever been found.

She died in the… pic.twitter.com/0IzevQ8jG6

— Fascinating (@fasc1nate) December 8, 2023

Anne Franks ufullendte

Man er midt inne i Anne Franks liv og tanker da dagboken brått avsluttes. At den er uferdig gir den en styrke som gir assosiasjoner om noen av musikkhistoriens største verk, de ufullendte symfonier. På den annen side ligger det vel i en dagboks iboende natur å mangle en siste sats.

Anne hadde naturligvis ingen anelse om at de skulle bli oppdaget, men som leser sitter man litt tom tilbake – som om vi var uforberedt på at det skulle slutte så brått. Boken forteller oss ikke hva som skjedde, men vi vet at hun aldri kom tilbake. Dette er ikke fiksjon.

– Jeg kan ikke bygge mitt liv på en grunnmur av død, elendighet og forvirring. Jeg ser at verden langsomt blir forvandlet til en ruinhaug, og jeg hører nærmere og nærmere drønnet av tordenen som vil ødelegge også oss. Lørdag 15. juli 1944

Otto Frank – eneste overlevende

Efter krigen fant Otto Frank som den eneste overlevende fra det «hemmelige anneks», Annes dagbok. Dypt berørt av innholdet bestemte han seg for at dagboken skulle trykkes og den ble gitt ut på nederlandsk i 1947 – og derved oppfylte han Annes drøm om å bli forfatter.

På norsk kom den første gang i 1952. Dagboken regnes idag som et viktig stykke verdenslitteratur. Den er oversatt til 70 språk og solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer. I 1960 åpnet annekset som museum og det besøkes av 800.000 mennesker hvert år. Annes fødselsdag 12. juni er gjort til Anne Frank-dagen.

Har du ikke lest den, kan du gjøre det nu. Og gi den videre til barn og barnebarn.

Inne i boken lå denne notisen med dato og kilde påklistret. Undertegnede puttet i sine yngre dager utallige notiser, billetter, souvenirer etc. inn i bøker. De fleste av disse bøkene ble av tvingende grunner levert til loppemarked/antikvariat i 2022. Finner du en melding, så ta kontakt.