Renten øker og ordet «krise» blir brukt om antall nye boliger. Permitteringene i byggebransjen øker eksplosivt, og enkelte kreative bedrifter vurderer å innføre firedagers arbeidsuke.
– Vi er heldige som ikke har hatt permitteringer, men vi balanserer på en knivsegg. Det kan godt være det blir permitteringer på nyåret, men det vet vi ikke, sier tillitsvalgt Leif Kittelsen i Skanska i Agder til E24.
Kittelsen har jobbet i Skanska i over 30 år, og tror 2024 blir et «kjempetøft» år for byggebransjen. Høye renter kombinert med et kraftig fall i boligbyggingen skaper problemer for de som lever av å produsere boliger.
Antall permitterte uten lønn i byggebransjen var 4744 personer til og med oktober, en økning på hele 277 prosent sammenlignet med 2022.
Permitteringer uten lønn rammer de ansatte hardt. Samtidig er antall konkurser også på et høyt nivå. Økte kostnader, leveranseutfordringer og lavere etterspørsel skaper store problemer for byggebransjen.
Frykten for en konkursbølge sprer seg i bygg- og anleggsbransjen, den bransjen som er hardest rammet av konkurser i år. Støres vage løfter om at det skal bli bedre etter at det først vil bli verre er nok en mager trøst.
Kreative løsninger
Situasjonen er vanskelig for byggebransjen i Rogaland, hvor også beliggenheten i strømområdet NO2 virker som en fordømmelse. For det området som produserer mest energi i Norge, er nettopp det området som blir hardest rammet av myndighetenes innføring av europeiske strømpriser.
For de forhatte strømkablene til Tyskland og England kommer nettopp fra NO2. Men de lokale kreftene ser ingenting til milliardene som flommer inn til statskassen og rike investorer. I flere år har NO2 hatt merkbart høyere strømpriser enn resten av landet, noe som gjør det vanskeligere for bedriftene å konkurrere.
Kreative krefter i byggebransjen vurderer nå å innføre firedagers arbeidsuke for å fordele kostnadene utover arbeidsstokken, skrev Stavanger Aftenblad før jul.
Hos leverandørene i byggebransjen er det bom stopp. Uten nye boliger er det lite behov for trapper, vinduer og dører. Nå varsler flere bedrifter at en firedagers arbeidsuke kan bli aktuelt.
– Vi hadde liksom ikke sett for oss at vi skulle gi ut en slik julegratiale. Vi trodde jo i sommer og høst at det ville dra seg til fram mot jul, men så ble det ikke slik, sier daglig leder og eier i Hafrsfjord Tre, Arvid Hebnes.
Document har tidligere skrevet om hvordan dør- og vindusprodusenten Nordan på Moi i Rogaland innfører firedagers arbeidsuke fra nyttår.
Men en såpass kraftig reduksjon i lønnen i en situasjon hvor alle priser peker rett til værs er ingen varig løsning.
Øyvind Marthinsen har ansvaret for Skanskas bemanning i Agder og Rogaland.
Han forteller at de i Agder er heldige fordi bedriftene i området har en avtale som gjør at de kan leie ut arbeidskraft til hverandre. Slik kan de som har rolige perioder leies ut til selskaper som har mer å gjøre.
Dette er kun en midlertidig løsning, mener Marthinsen. Nå ser markedet tøffere ut, oppdragene blir stadig færre. Til tross for at forståelsen er til stede, så er dette uansett krevende for de ansatte.
– Selvfølgelig er det vanskelig for mange nyetablerte med lån å ha permitteringsspøkelset hengende over seg hele tiden, men så vil de ikke bytte jobb for det er også usikkert. Kommer du inn i et nytt firma der du er sist ansatt så er du først ut hvis det skjer noe.
Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene, sier at markedet er i krise, og at 2024 ser mørkt ut.
– Jeg tror våren kommer til å bli veldig tøff ettersom det stadig blir mindre å gjøre, og vi må nok anta at det blir flere oppsigelser og permitteringer utover. Vi har løpende varsler fra våre medlemmer om at de stadig ser for seg nedbemanninger.
Enkelte bedrifter har sagt opp eller permittert halvparten av sine ansatte. Hiim sier situasjonen minner om det man opplevde på 90-tallet, etter bankkrisen.
– Da mistet vi en generasjon av bygningsarbeidere, fordi det var veldig få som gikk inn i bransjen og de som var der sluttet.
Den gangen ble norske bygningsarbeidere erstattet med polske. Nå reiser selv polakkene ut av Norge, i alle fall de som faktisk jobber.
Politiske løsninger?
Problemet er bare at bankkrisen var en flau bris sammenlignet med den krisen vi rammes av nå. Den gangen forsøkte «eliten» i det minste å late som man forsøkte å reparere årsaken til krisen.
I dag er det mange som mener at krisen er basert på overbevisninger som for kritikere fremstår som nesten religiøse ideologier, som klimatiltak, masseinnvandring, globalisering, EU-tilnærming etc.
Støre sier det selv, da han snakker om håpet sitt for 2024.
– Jeg håper at vi sammen klarer å utløse de mulighetene Norge har til å skape nye jobber, lykkes med det grønne skiftet, og tar godt vare på hverandre.
Folk som står i matkø og folk som mister jobben er trolig ikke så veldig opptatt av utopiske drømmer om «det grønne skiftet». Å beholde jobben hjelper heller ikke så voldsomt.
Finanskrisen som rammet verden for 15-16 år siden var selvsagt dramatisk, men allikevel var det en stor del av befolkningen som ikke merket noe særlig. Hvis man beholdt jobben, så hadde man det helt fint, og det oppsto muligheter for gode investeringer.
Selvsagt er det også i dag verst for de som mister jobben. Men dagens krise rammer alle, selv middelklassen i fullt arbeid merker en krypende følelse av fattigdom når kjøpekraften for en familie med to arbeidere årlig reduseres med over 100.000 kroner på kort tid.
Samtidig hevder mange skeptikere at det er få tegn til at politikerstanden har noen reelle løsningsforslag, bortsett fra å videreføre den politikken som har ført oss mot undergangen.
2024 vil trolig gi oss mange svar, og folkets reaksjoner vil vise seg i flere viktige valg. Her kan vi nevne valget til EU-parlamentet i juni, og det amerikanske presidentvalget i november.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»