Ikke før har renten blitt satt opp enda en gang, til 4,5 prosent, så skal bøtesatsene settes opp enda en gang, drivstoffprisene har stabilisert seg langt over 20 kroner, og vil fortsette å øke på grunn av CO2-avgiftene, og hvis du tror strømprisene vil synke til «normalt nivå», har du skjønt lite av hva som foregår: Regjeringen gjør nøyaktig det motsatte av hva de hevder: å utjevne forskjellene.

Bokostnader i Norge økte med 23 prosent fra 2020 til 2021, og man venter at de skal øke ytterligere med 12 prosent i 2024. SSB sier at boutgiftene har økt med 18.000 kroner i snitt for norske husholdninger. Det innebærer at bokostnadene er nesten doblet fra 2017 til 2024 – og det er bare boutgiftene. Også alt annet har blitt dyrere. I tillegg er det viktig å merke seg at disse problemene kommer sømløst rett etter at korona-nedstengningen gjorde hverdagen til et helvete.

Stor forskjell på husholdninger

Det er litt over 2,5 millioner privathusholdninger i Norge, hvorav litt over en million er singel-husholdninger. Hele 18,8 prosent av befolkningen bor alene i Norge, og dermed treffer prisøkningene disse mye hardere enn husholdninger som deler på utgiftene. Verst stilt er husholdninger med barn, fordi barn er en stor utgiftspost som single ikke har.

Aller verst rammet er de aller mest sårbare husholdningene: Single norske voksne mennesker med barn under 18 år – de som ikke er omfattet av de mange godene som migranter og asylsøkere har fordelen av. For Norges fattigste husholdninger er kostnadsøkningene et daglig mareritt som det ikke finnes noen løsning på, og som skaper en håpløshet som skader fremtiden og psykisk helse hos både voksne og barn.

På en annen side: For Norges rikeste husholdninger har kostnadsøkningene knapt noen effekt og vekker ikke bekymring. Dette omfatter særlig barnløse husholdninger med to velutdannede voksne, gjerne i trygge offentlige jobber til godt over industriarbeiderlønn.

Det er de rike husholdningene som styrer Norge

Avstanden mellom rike og fattige husholdninger vokser nå så fort at Norge i praksis er sendt tiår tilbake, for de svakeste står i fare for å miste hus og hjem, og må stå med lua i hånda overfor banker, kreditorer, NAV og namsmannen. Alt dette har de rike husholdningene ingen som helst kontakt med. De merker de ekstreme kostnadsøkningene i form av kanskje å måtte kutte en ferietur, stramme inn litt på luksusen, utsette et nybilkjøp eller den slags.

Men priseksplosjonen utgjør ikke noen fare for dem. Den er bare ubekvem, og det månedlige overskuddet blir litt mindre, men det er ikke snakk om å gå i minus. Dessverre er det nettopp folk i disse husholdningene som styrer Norge. Det er de som har sørget for at Norge har havnet i dette uføret, men de har ingen forutsetning for å forstå eller kjenne på problemene de har skapt.

De ser heller ingen grunn til å stemme annerledes enn de alltid har gjort, så Norge kunne fått en ny kurs. For disse folkene går nemlig Norge «så det griner», og problemene er rent midlertidige. Jobben er trygg, og inntektene er sikret uansett om resesjonen blir aldri så dyp, så hvorfor skulle de bry seg – ut over å riste på hodet og si «vi forstår at folk har det vanskelig»? De enorme systemiske problemene i norsk økonomi og politikk eksisterer ikke for dem. De kaller det «konspirasjonsteorier».

Et klasseskille som vil generere varige endringer

En slik samfunnsutvikling mot føydale tendenser er en dødsspiral for ordnede samfunn. Mens eliten ikke ser noen grunn til å endre kurs eller politikk, blir underklassen stadig mer desperat for å få endene til å møtes, og det vil til slutt skape desperate mottiltak: Svart arbeid, snattesnyteri, svindel, kriminalitet og prostitusjon vil øke, for som sagt i 2022: Fattigdom får lovlydighet til å forvitre. Alltid. Ingen unntak.

Her vil overklassen naturligvis påpeke at dette er alarmistisk, siden vi lever i et velferdssamfunn og NAV er til for å hindre at folk går til slike skritt. Vi betaler skatt for å opprettholde velferdstilbudet, sier de. Da har de ikke fått med seg utviklingen de siste tjue årene, siden de ikke har hatt behov for hverken NAV eller velferdssamfunnet:

Skattepenger går ikke lenger til å bygge velferd og sikre folks verdighet. Skatten går til å virkeliggjøre politiske visjoner og prosjekter – i oljelandet som ikke trengte hverken skatter eller avgifter og egentlig har penger nok til å la alle sove bekymringsfritt om natten – hvis eliten ville det. Men det vil de ikke. I stedet for å lette byrdene for folk flest, skjer det stikk motsatte:

Den søkkrike oljestaten trenger alltid MER skattepenger og avgifter. Paradoksalt nok. Og NAV er ikke lenger til for nordmenn. Det er en institusjon orientert mot å betale utlendinger for å komme til Norge, og hvor nordmenn er uønsket – slik det ble beskrevet i kronikken «Hvit mann på NAV» fra 2017.

Hvorfor være lovlydig når myndighetene raner deg?

Jo da, NAV kan sikkert hjelpe hvis du klarer og orker å krangle deg gjennom papirmølla og diverse avslag, og faktisk får snakket med et menneske som kanskje snakker forståelig norsk. Men etter å ha blitt mistenkeliggjort og nedverdiget nok, koker det ned til at NAV-ansatte må følge regelverket:

Det nettverket innebærer at hvis du eier noe av verdi, så må du kvitte deg med det: Bil, hus, hytte, sparepenger og gull må selges ut før du har rett til noe som helst – hvis du ikke vil låne litt penger av NAV, da? For det er sikkert dét du trenger når kreditten er maksimalisert og barna er sultne?

De fleste tenkende skattebetalere vil ikke godta å bli ranet av myndighetenes hensynsløse idiotpolitikk, for så å måtte kvitte seg med alt de har kjent og kjært for å få hjelp av NAV. De fleste vil velge «andre løsninger» uansett hvor moralsk eller umoralsk det måtte være: smugling, stjeling, svart arbeid, prostitusjon eller salg av narkotika. Whatever pays the bills. Nød lærer naken kvinne å spinne, og det er grenser for hvor mange ekstrajobber man orker å ta.

La barna sulte eller bryte loven?

For de fleste er valget enkelt. Det er dette myndighetene er så redd for når de innfører regler som gjør at du må rapportere hvor pengene dine kommer fra til bankene. Det er derfor vi trenger digitale penger som kan spores og kontrolleres. Støre og Solberg har INGEN planer om å endre kurs for Norge. Du vil aldri få noen hjelp av disse kakespisende elitistene. For dem går alt etter planen:

Norge SKAL bli en bananrepublikk under EU-imperiet. Ranet av fattige skal fortsette. Og overklassen og deres vennekrets skal bli rikere, mens underklassen blir fattige – fordi «vi har ikke noe valg». Det var denne arrogante likegyldigheten som skapte 1789-revolusjonen, og som skaper enorme kriminalitetsproblemer i korrupte land. Den samme arrogansen skaper bølgen av protestpartier og opprørspolitikere over hele Europa. Det fins nemlig grenser for hva massene vil tolerere.

Det må bare bli ille nok først, og det blir det til slutt.

 

 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.