U.S. Steel er blant verdens største stålprodusenter, og har store industrianlegg i delstatene Ohio, West Virginia og Pennsylvania. Det amerikanske selskapet er nå i japansk eie.

Dermed er over 120 år med amerikansk industrihistorie over. J.P. Morgan dannet det nå japanske selskapet i 1901, da han slo sammen tre allerede eksisterende amerikanske stålselskaper.

Nippon Steel betaler 55 dollar per aksje 40 prosent mer enn fredagens sluttkurs for den Pittsburgh-baserte stålprodusenten. Inkludert gjeld er avtalen verdt 14,9 milliarder dollar. Aksjekursen steg umiddelbart 26 prosent da oppkjøpet ble kjent.

Gigantsalget er et direkte resultat av amerikansk industripolitikk. Proteksjonismen gjør amerikanske selskaper interessante. Wall Street Journal gir noe av skylden på Trump, som i 2018 innførte 25 prosent toll på stål, noe som i hovedsak var for å beskytte amerikansk industri mot kinesisk statssubsidiert dominans.

Bidens gigantiske satsning på grønne løsninger er minst like viktig. Ved å innføre Inflation Reduction Act (IRA) har Biden forsøkt å sikre at de gigantiske subsidiene på såkalte grønne løsninger skal utføres av amerikanske selskaper.

Investeringer øker, arbeidsplasser forsvinner

Dette har ført til økte investeringer på amerikansk land. Internasjonale selskaper vil også grabbe til seg en del av subsidiekaka.  Men antall arbeidsplasser i USA har samtidig sunket. Dessuten er etterspørselen så stor at U.S. Steel ikke klarer å levere det markedet ønsker.

Dermed blir prosjekter forsinket, eller så må investorer kjøpe utenlandsk stål til overpris. Her ser man hvorfor Nippon Steel er villige til å betale nesten dobbelt så mye for U.S. Steel som Cleveland-Cliffs tilbød i sommer. Dette er et nytt eksempel på hvordan grønne tiltak får en økonomisk verdi for investorer, mens forbrukerne taper på stadig stigende priser.

Trillions of dollars in Washington spending on public works and green energy are goosing domestic demand for steel while tariffs protect U.S. manufacturers against foreign competition. U.S. Steel’s best assets are political creations.

Frihandel er erstattet av gigantiske subsidier

Det hjelper ikke at også U.S. Steel er forhekset av det grønne hysteriet. Equinor undertegnet i juni intensjonsavtale med U.S. Steel om å utforske mulighetene for hydrogen og karbonfangst i tre amerikanske stater.

Dette skulle ifølge U.S. Steel være et viktig bidrag mot et nullutslipp innen 2050 i USA. Forbrukerne ville som alltid tape på dette prosjektet.

Det er positive konsekvenser av oppkjøpet også. Ved å slå sammen U.S. Steel med Nippon Steel oppretter man verdens nest største stålprodusent, kun slått av Kinas Baowu. Riktignok har Baowu en liten markedsandel i USA, men hvis kan nå få en konkurrent på det internasjonale markedet.

Dog er det vanskelig å se hvordan man kan konkurrere internasjonalt når man ikke klarer å dekke innenlandsk etterspørsel.

U.S. Steels produksjon har vært synkende i flere tiår, mye på grunn av økte lønnskostnader som ifølge WSJ skyldes sterke fagforeninger.

Politikere som støtter tollsatser utviser allikevel skepsis til avtalen, og viser til nasjonal sikkerhet. Blant de som reagerer er senatorene John Fetterman (D), som trolig har fått hjelp av noen til å uttale seg, og J.D. Vance (R).

Men hvis japanske selskaper ønsker å investere i USA, så gjør de i prinsippet akkurat det IRA skulle sørge for: Å holde produksjonen og arbeidsplassene i USA.

Men arbeidsplassene forsvinner, og har sunket fra 29.000 ved utgangen av 2018 til 22.740 ved utgangen av 2022. 21,6 prosent av arbeidsplassene har forsvunnet på fire år, mens etterspørselen etter stål er større enn produksjonen.

Uansett: Overtagelsen er en god nyhet for investorene, som håver inn på salget. For amerikanske forbrukere vil salget neppe føre til noe positivt, men hvem bryr seg om slike detaljer?

Les også:

«Inflation Reduction Act» i USA er også en seier for Bidens klimapakke

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!