Det er ventet at høyresiden vil gå frem ved EU-parlamentsvalget til sommeren. Det presenteres som et problem av NTB i en artikkel med tittelen: Mørkeblå valgvind over Europa.

Mørkeblå lyder penere enn svart, men partiene det vises til har flere ganger blitt omtalt som høyreorientert eller høyreekstremistisk av medier som NTB. Det vanligste er «ytre høyre».

Ett spørsmål som sjelden problematiseres er: Hvorfor går høyrepartiene frem? Kan det ha noe med politikken som føres å gjøre?

NTB har hentet inn en forsker som allerede i åpningen anser økt valgvind for høyresiden som «urovekkende».

Rekordmange europeere sier de vil stemme i EU-parlamentsvalget neste år. Det kan gi partiene ytterst til høyre et realt løft. – Urovekkende, mener forsker.

Høyrepopulisten og EU-skeptikeren Geert Wilders overraskende store valgseier i Nederland i november ga en pekepinn om hvilken vei det bærer.

– Det var en kraftig vekker, sier nestleder ved European Policy Centre (EPC) Elizabeth Kuiper til NTB.

Høyrepartiene i Europa er på frammarsj, og det til gagns. Når valget på nytt EU-parlament går av stabelen 6.–9. juni, kan de gjøre sitt beste valg noensinne, ifølge meningsmålinger.

– Trenden ser ut til å være mer fragmentering og polarisering mellom medlemslandene. Vanligvis er ikke dette et godt tegn for EU. Medlemslandene blir mer innadvendte, noe som kan føre til paralysering på EU-nivå, påpeker Kuiper.

Markant skifte

I Tyskland strømmer velgerne til ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD). På kort tid har det EU-skeptiske partiet blitt landets nest største.

I Frankrike ligger partiet til nasjonalistleder Marine Le Pen, Nasjonal samling, an til å bli det største i EU-parlamentsvalget.

I Italia sitter allerede høyrenasjonalistiske Italias Brødre med Giorgia Meloni i spissen ved regjeringsroret, i Slovakia vant nylig populisten Robert Fico valget, mens høyrepopulistiske FPÖ i Østerrike allerede har tatt en klar ledelse på målingene foran valget neste høst.

Felles for disse partiene er at de blant annet vil ha en hardere innvandringspolitikk og betraktelige kutt i klimatiltakene. Flere er også både islamkritiske og EU-skeptiske.

Også i Belgia og Portugal er det valg neste år. I Belgia går valget av stabelen samtidig med EU-parlamentsvalget.

– Også utfallet av disse valgene vil bidra til å forme de neste årene i EU, sier Kuiper.

Når parlamentsvalget er klart, skal også en ny EU-kommisjon utpekes. Det knytter seg fortsatt spenning til om EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er klar for fem nye år.

Vokser mest

I EU-parlamentet hører høyrepartiene som regel til partigruppene Identitet og demokrati (ID) og Europeiske konservative og reformister (ECR), med ID helt ytterst til høyre.

Ifølge EuropeElects kan ID få 14 nye seter og bli det fjerde største partiet med nærmere 90 seter. ECR, der Melonis parti er medlem, kan få hele 21 nye seter.

I alt kan de fire høyrepartiene i parlamentet få flertall i parlamentet med 400 av de i alt 720 setene. I høst vedtok parlamentet å øke dagens antall på 705 seter med 15.

I begynnelsen av desember samlet en rekke av Europas ytre høyre-partier seg i Firenze i Italia for å lade opp til parlamentsvalget, oppløftet av Wilders’ valgseier i Nederland.

– Vårt mål er å bli i hvert fall den tredje største partigruppen i parlamentet og slik få en avgjørende betydning, slo Italias visestatsminister Matteo Salvini fra partiet Lega fast, ifølge Reuters.

Spiser de grønne og røde

Men selv om høyresiden vinner fram, holder partiene på midten stand, sier Kuiper.

– Det europeiske folkepartiet (EPP), Progressiv allianse av sosialister og demokrater (S & ) og Forny Europa (Renew) ser foreløpig ut til å greie å holde på sin dominans, sier Kuiper.

Derimot ser høyrepartiene ut til å ta velgere fra grønne partier og partier på venstresiden.

– Evnen til grønne og røde partier til å holde stand mot den høyrepopulistiske bølgen er ganske bekymringsfull. I Frankrike, Spania, Tyskland og Hellas for eksempel har vi sett at venstresiden har kollapset på grunn av interne strider. Det skaper uro for veien videre, sier Kuiper.

I den siste femårsperioden har den rød-gul-grønne blokken hatt et knapt flertall på 381 mot 374 seter.

Rekordmange vil stemme

EUs målebyrå Eurobarometer har også gjennomført en undersøkelse av hva unionens om lag 400 millioner velgere synes om EU. Der sier blant annet rekordmange, 68 prosent, at de vil stemme i parlamentsvalget. Det er 9 prosentpoeng mer enn i forrige valg.

Nesten tre av fire, 72 prosent, mener deres land har tjent på EU-medlemskap. Det er også rekordhøyt.

70 prosent mener EU har betydning for deres dagligliv, og 53 prosent vil at EU-parlamentet skal spille en viktigere rolle

På spørsmål om hvordan det kan ha seg så mange mener EU-medlemskap er bra, men samtidig vil stemme på euroskeptiske partier, svarer Kuiper:

– Misnøyepolitikken vokser, tilliten til politikerne synker, og skillet mellom by og land øker. Selv om folk mener at EU er bra for landet deres, tror de ikke på sine nasjonale regjeringer. Det er også sterke krav til en mer rettferdig og mer sosial overgang i det grønne skiftet. Populistpartiene kommer med enkle løfter og posisjonerer seg som de som skal redde velferdsstaten, sier hun. (NTB)