Det kommer til å bli bedre, forsikrer statsministeren overfor de som sliter med høye renter, dyr strøm og rådyr mat. Først må det bare bli litt verre.

Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utelater noen vesentlige detaljer. For en prognose basert på håp er ingen garanti.

Slik oppsummerte Støre 2023:

«2023 var året der prisene på alt vi har bruk for steg. Rentebelastningen nå er større enn den var på 1980-tallet. At så mange har fått dårlig råd er den største utfordringen det siste året».

Siden Støre-regjeringen tiltrådte har rentene steget 14 ganger, og i dag ble det klart at DNB og Nordea øker rentene enda et hakk.

Matprisene har økt med 9,1 prosent det siste året, og dette skjer etter en kraftig økning foregående år på hele 13,1 prosent. Og nå er strømprisene på vei opp igjen.

På to år har dermed matprisene steget med godt over 23 prosent. Dette er offisielle tall. Mange opplever at prisstigningen er enda høyere, det avhenger selvsagt av hva slags mat man bruker mest.

Ap har oppdaget at økonomi er viktig for folk. Det kom de fram til gjennom partiets egen gjennomgang av krisevalget i høst.

Dette skriver kommentator Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad.  Nå lover han at inflasjonen skal ned, og at vi nå nærmer oss et vendepunkt.

Støre skryter av regjeringens «ansvarlige politikk». Dette skal sørge for at folk får bedre råd en eller gang i løpet av 2024. Men dette er bare prognoser.

Som Støre sier selv: «Vi lever i en usikker tid.» Det er dermed ganske vågalt av statsministeren å love folk bedre økonomi neste år. For det er like sannsynlig at det ikke skjer, som at det skjer.

Men siden både Ap og Sp er avhengig av en kraftig økningen i oppslutningen fram mot valget 2025, så finner de trøst i prognosene.

Men er det noe de glemmer? spør Øvrebekk.

Strømprisene

La oss si at prisene på matvarer faktisk går ned i 2024, og at rentene etter hvert følger opp. Men når det gjelder strømprisene ser det ikke særlig lovende ut.

Snittregningen på strøm for husholdningene over hele Norge vil overstige 2000 kroner i november, viste Fornybar Norges strømprisindeks denne uken.

Det hjelper ikke å skryte av «den mest generøse strømstøtteordningen i Europa». For selv med strømstøtten er prisene i kalde perioder minst dobbelt så høye som før for husholdninger og bedrifter i Sør-Norge.

Dette fordi klimagalskapene har rammet Stortingspartiet, som bestemte seg for å rasere Norges eneste konkurransefortrinn. Og strømpriskrisen vil trolig vedvare.

Dette vil fortsette så lenge vi eksporterer til Europa og handler strøm i markedet. Og så lenge vi ikke bygger ut mer regulerbar, stabil kraft. Framover, når alt nett skal bygges ut og oppgraderes, vil også nettleien i stor grad føre til økte strømregninger.

Regjeringen har utallige milliarder på idiotprosjekter som elektrifisering av sokkelen og Melkøya-galskapen. Det mangler ikke enorme beløp til rekordhøy innvandring og over 40.000 nye «nordmenn» i løpet av 2023.

Er dette virkelig ansvarlig politikk?

Penger til innvandring, EU, Ukraina, FN, NGO-er, bistand og klimavås har vi nok av. Mens husholdningene blir stadig fattigere, og bedriftene sliter med å overleve.

Prognoser om reallønnsvekst og rentenedgang er dermed ikke nødvendigvis det som kommer til å få velgertallene opp.

Det ser unektelig ut som at antall stemmer ved neste valg er det eneste som betyr noe for regjeringspartiene. Vi vanlige folk ignoreres kontinuerlig, mens falske nordmenn fra Gaza uten bolig i Norge møtes med rød løper.

Samtidig tømmes ufattelige beløp i lommene på styrtrike bløffmakere som har oppdaget at statlige subsidier er «den nye oljen».

Våre barn råtner på rot på elendige skoler, og mange av skolene preges av sjokkerende høyt nivå av vold. Oslo er en trygg by, selv med to skyteepisoder på samme dag.

Også Øvrebekk stiller spørsmål om regjeringen egentlig bryr seg om oss borgere.

Eller er det sånn at det i bunn og grunn handler om at verken Støre eller finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fører en politikk folk forventet eller er fornøyde med? Og at de ikke har det lederskapet som skal til for å betrygge vanlige folk?

Svaret blir åpenbart for stadig flere, og Øvrebekk har vært en langvarig kritiker som kun viser litt for mye høflighet her.

Hun forsøker å avslutte med en smule av håp.

Men med Ap’s oppslutning på under 20 prosent og Støres klamring til halmstrå som, gjennom tro og håp, kan få den opp igjen, burde 2024 også bli et år for interne diskusjoner om både lederskap og ny politikk.

Den diskusjonen burde vært ferdig for lenge siden. Både Støre og Vedum sitter på lånt tid, det samme gjelder for øvrig hovedkonkurrenten Erna Solberg (H).

Problemet er selvsagt at det er svært vanskelig, kanskje umulig, å se for seg alternative løsninger på et råttent Storting.

Personlig tror jeg at det eneste som man kan håpe på er et opprør innefra, hvor partimedlemmene kaster sine ubrukelige partiledere på dør.

På lengre sikt må hele det norske valgsystemet demokratiseres, stil Øystein Steiro Sr. skrev om nylig.

Dette kan jo skje, men det vil uansett ta tid. I mellomtiden vil trolig situasjonen bare bli verre og verre.

Les også:

Hvordan skal vi bli kvitt dem?

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.