Frankrikes president Emmanuel Macron har i samarbeid med Le Pens parti Rassemblement National (RN) og konservative Les Républicains et klart flertall i Nasjonalforsamlingen for å vedta en ny og strengere lov om innvandring.

Spørsmålet er om Macron får støtte av nok representanter for den sittende regjeringen.

Blant endringene er blant annet at myndighetene vil redusere tilgangen til sosiale ytelser for ikke-europeiske statsborgere. Le Monde skrev i dag tidlig at dette ville normalisere de høyreekstreme ideene til RN.

«En ny demning brister,» skriver avisen.

RN-leder Marine Le Pen ser det annerledes.

– Vi kan vise glede over ideologisk fremgang, en ideologisk seier selv for RN, siden dette nå er lovfestet som en nasjonal prioritet.

Allerede nå har seks av statsrådene som tilhører venstresiden i regjeringen varslet sin avgang i protest mot den nye innvandringsloven.

Industriminister Roland Lescure, kulturminister Rima Abdul Malak, transportminister Clément Beaune, helseminister Aurélien Rousseau, minister for høyere utdanning og forskning, Sylvie Retailleau og boligminister Patrice Vergriete sier de vil forlate regjeringen til statsminister Élisabeth Borne.

On Tuesday night, Mr Macron called an emergency meeting at the Elysee amid reports that six Left-leaning ministers from his government intend to resign.

Hvis de seks statsrådene trekker seg fra regjeringen, risikerer Macron at administrasjonen hans havner i krise, skriver The Telegraph. Innenriksminister Gérald Darmanin har advart om at hvis ikke lovforslaget blir vedtatt, kommer Le Pen til å vinne neste presidentvalg i 2027.

Le Pen trakk for noen dager siden RNs støtte til en tidligere utgave av den nye innvandringsloven.

The rejection was a major blow to Mr Macron, as commentators warned a second failure to pass it could leave him a lame duck.

Macron valgte å utarbeide et strengere forslag til ny innvandringslov, i samarbeid med konservative Les Républicains. Deres leder Eric Ciotti er fornøyd med det nye forslaget og kaller det «et virkelig vendepunkt».

Frankrikes venstreside er på sin side svært negativt innstilt til lovforslaget.  Boris Vallaud er leder for  Sosialistenes i parlamentet. Han beskriver lovforslaget som et «stort øyeblikk av vanære for regjeringen».

Også en rekke grupper for migranters rettigheter i samarbeid med NGO-er og fagforeninger reagerer, og kaller lovforslaget som det «mest regressive på minst 40 år» i Frankrike, og sa at den smakte av «uforskammet fremmedfrykt».

Lovforslaget ble vedtatt i senatet tirsdag med 214 stemmer mot 114. Den forventes også å få flertall i nasjonalforsamlingen Assemblée Nationale.

Mange franskmenn vil trolig protestere mot loven, allerede har som nevnt NGO-er og fagforeninger reagert. Andre vil støtte loven, men mange vil nok stille spørsmålet om det er for lite og alt for sent for å redde fremtiden til Frankrike.

Oppdatering:

Macron kalte inn sine samarbeidspartnere i regjeringen til krisemøte på Élyséepalasset i kveld for å forsøke å komme til enighet. Ifølge deltagere på dette møtet skal Macron der ha sagt at han ønsker å kontakte Konstitusjonsrådet for å omformulere lovteksten.

Han vil trekke tilbake de mest kontroversielle forslagene, slik at lovforslaget ikke er avhengig av støtte fra Le Pens parti Rassemblement National.

På sosiale medier reageres det, og enkelte mener nå at hele forsøket på å utarbeide en strengere innvandringslov fremstår som en ren maskerade.

Nok en oppdatering:

Innenriksminister Gérald Darmanin sier til journalister at den «sterke teksten» var vedtatt med et tilstrekkelig stort flertall på 349 stemmer for og 186 mot i nasjonalforsamlingen, melder NTB.

Videre sier han at ja-stemmene fra ytre høyre ikke var nødvendige for å få vedtatt forslaget. Senatet, parlamentets øverste kammer, hadde allerede vedtatt forslaget.

Kjøp «Europas underlige død» her.