Antisemittismen øker blant de unge. Det er nå blitt akseptert å se på jøder som «problematiske». Mye av skylden har identitetspolitikkens postmoderne klansystem.
En ny undersøkelse utført av Harvard/Harris viser at 67 prosent av dem som er mellom 18 og 24 år i USA, anser jøder som en «undertrykkende klasse».
If that doesn’t send a chill down your spine, then I humbly suggest you read a few more history books.
Dette skriver Brendan O’Neill i The Spectator. Han merker seg at resultatene sjokkerer mange.
Spørsmålet var: Mener du at jøder er en undertrykkende klasse som bør behandles som undertrykkere, eller er dette en falsk ideologi?
«Undertrykkere», svarte to tredjedeler av Generasjon Z.
Welcome to the era of TikTok fascism.
Aldersforskjellen er skrikende. Kun 9 prosent av amerikanere uansett alder svarte det samme, mens 91 prosent svarte «falsk ideologi».
Det går ikke an å benekte at identitetspolitikken, eller woke, forvrenger unge sinn. Det pågår en olympiade mellom undertrykkere og de undertrykte, som er sirlig sortert etter hudfarge, religion, seksuelle preferanser og kjønnsidentitet.
Slik fordeles krenkelser og privilegier, og unge amerikanere er overbevist om at man enten er en undertrykker eller en undertrykt.
Mørkhudede, kvinner, muslimer og transer har sutrekapital, og får poeng etter hvor mange krenkelser de kan hevde å være utsatt for. Dette har reell verdi, som ekstrapoeng på universiteter og innkvotering i arbeidsmarkedet.
Hvite, menn, cishets (de som aksepterer sitt biologiske kjønn og forelsker seg i motsatt kjønn), og jøder: Dette er de privilegerte, de som undertrykker. Slike fortjener å bli behandlet dårlig fordi de tilhører fra feil gruppe.
Slik har jødehatet gjenoppstått.
Under the banner of ‘anti-racism’, the world’s oldest racism has been rehabilitated.
Dette har vi sett i pro-palestinske demonstrasjoner i Vesten, inkludert i Oslo og andre norske byer. Politikere og regimemedier henger seg på.
Dermed gjenopplever vi 30-tallet, og som Document har skrevet, så er det egentlig ikke så overraskende at de verste utskuddene finnes på universitetene.
Jøder angripes, synagoger trues, butikker og restauranter som eies av jøder vandaliseres. Terrorangrepet 7. oktober førte til hyllest av Hamas og Hitler.
Hvis alle jøder er undertrykkere, og alle muslimer er undertrykte, så er 7. oktober ikke noe annet enn en motstandskamp. Det er faktisk slikt de tenker, de som synger from the river to the sea i Oslo, eller roper gass jødene i Sydney
Vi ser dette over hele Vesten, hvor en velkjent allianse mellom venstrevridde og islamister blir stadig mer tydelig.
Vi ender opp med en uhellig allianse. Woke studenter med uklar kjønnsidentitet og høy «utdannelse» i tullefag som Queer Studies og kritisk rasetori velger å støtte Hamas som frihetskjempere mot den onde jøden.
I Midtøsten holder muslimene på med sitt vanlige jødehat, og nå rettes øynene nok en gang mot Europa. Men da det ble kjent at Hamas-allierte planla å angripe jødiske mål i Europa, noe som førte til at syv terrorister ble arrestert i Tyskland, Nederland og Danmark, reagerte ikke de såkalte antirasistene.
Disse fascistene forkledd som antirasister har samme oppfatning som Hamas: Jødene er et problem.
O’Neill avslutter med å skrive at situasjonen ikke kunne være mer alvorlig, og at handling mot jødehat er nødvendig, på alle fronter.
This could not be more serious. Action against anti-Semitism is required on all fronts in our society.