Kapitalflukten fra Kina i fjerde kvartal er den verste noensinne og prognosene for neste år sier at den negative trenden fortsetter. Utenlandske selskaper lar seg ikke lenger skremme av myndighetenes underliggende trusler. De vil ikke ha så mange egg i den kinesiske kurven. Pandemien var en vekker.
Outside analysts poring over data from China’s State Administration of Foreign Exchange determined that September saw a $49 billion outflow of capital, the largest since China panicked investors with a surprise currency devaluation in 2015.
In November, the Chinese government acknowledged its first-ever quarterly decline in foreign investment. Some analysts thought this could be a temporary decline driven by more advantageous interest rates elsewhere, while others saw the beginning of a long-term trend in which foreign companies stop re-investing their profits in China.
Eksterne analytikere som gransket data fra Kinas statsadministrasjon for valuta, fastslo at september hadde en utstrømning av kapital på 49 milliarder dollar, den største siden Kina fikk investorer i panikk med en overraskende valutadevaluering i 2015.
I november erkjente den kinesiske regjeringen sin første kvartalsvise nedgang i utenlandske investeringer noensinne. Noen analytikere mente dette kunne være en midlertidig nedgang drevet av mer fordelaktige renter andre steder, mens andre så begynnelsen på en langsiktig trend der utenlandske selskaper slutter å re-investere overskuddet i Kina.
Det er spådd å fortsette neste år. Institute of International Finance anslår at utlendinger vil trekke ut 65 milliarder dollar neste år, især fra obligasjonsmarkedet.
Kinesiske myndigheter har lenge lagt press på utenlandske selskaper: Hvis de ville trives og blomstre i Kina måtte de gjøre som myndighetene sa. I silkehansken lå en jernneve som overtalte de fleste. Nå virker ikke presset lenger. Utenlandske selskaper ble skremt av pandemien. De ønsker ikke å bli låst inne en gang til.
That change in “sentiment” includes growing interest in “de-risking” by moving investments and manufacturing capacity out of China. The Wuhan coronavirus pandemic and the Chinese Communist Party’s periodic crackdowns on business made international investors and corporations nervous about keeping too many eggs in the China basket.
The significant pace of de-risking described by the IIF report demolishes Beijing’s efforts to threaten, intimidate, and wheedle foreign companies into keeping their money in China. Arrogant Chinese officials often pretend de-risking is some discredited idea that no one seriously discusses anymore, but it is very real and appears to be happening at a pace far beyond what the Chinese Communist Party expected.
Denne endringen i «sentiment» inkluderer økende interesse for «de-risking» ved å flytte investeringer og produksjonskapasitet ut av Kina. Wuhan-koronaviruspandemien og det kinesiske kommunistpartiets periodiske intervensjon overfor næringslivet gjorde internasjonale investorer og selskaper nervøse for å ha for mange egg i Kina-kurven.
Det betydelige tempoet med å redusere risikoen beskrevet av IIF-rapporten ødelegger Beijings forsøk på å true, skremme og få utenlandske selskaper til å beholde pengene sine i Kina. Arrogante kinesiske embetsmenn later ofte som om risikofri er en miskreditert idé som ingen seriøst diskuterer lenger, men den er veldig reell og ser ut til å skje i et tempo langt utover det det kinesiske kommunistpartiet forventet.
The Economist skrev torsdag at de mistenker at myndighetene «koker bøkene», dvs trikser med tallene og at det står enda dårligere til med økonomien.
https://www.breitbart.com/asia/2023/12/15/report-foreign-investors-will-pull-65-billion-out-of-china-in-2024/