Sivile ofre etter Hamas’ terrorangrep i Israel 7. oktober 2023, her fra Sderot. Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB

Lytt til kommentaren her:

Ordet terror flyr veggimellom i disse dager, med gjensidige beskyldninger om hvem som bedriver terror og hvem som driver rettferdig frihetskamp.

Begrepet terror stammer fra Frankrike rundt 1500-tallet og det gammelfranske ordet terreur, utledet av det latinske terrorem, som betyr «noe som skremmer», i betydningen «frykt så stor at den overvelder sinnet».

Men selv om målet med terror er klart nok, er det ikke like enkelt å definere det. Hva er egentlig terror, og hva er det ikke?

Det er ikke vanskelig å finne kilder som definerer terror. Store norske leksikon definerer det slik:

Ulovlig vold mot sivile, for å skremme og for å påvirke politikk. Terrorisme er derfor en politisk strategi som kombinerer vold og kommunikasjon. Å skremme befolkningen og påvirke regjeringer er vel så viktig som å påføre skade.

Wikipedia, på sin side, definerer terror på denne måten:

Realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige.

Dermed skulle saken være oppklart, men det er åpenbart ikke tilfelle, siden diskusjonen vedvarer, så la oss grave litt dypere i det: Terror er nemlig ikke bare en politisk strategi – det er også en militær strategi, blant mange. Det er en alternativ fremgangsmåte for å forsøke å vinne en krig, ikke bare med underlegne frihetskjempere, men også med store og uniformerte armeer. Problemet med denne strategien er at den ikke har noen suksesser å vise til. Den virker ikke.

På midten av 1800-tallet ble en krig hvor krigens lover ble ignorert, definert som en egen type krig: «total krig». I en slik krig forsvinner forskjellen mellom stridende og ikke-stridende, og alt og alle er krigsressurser. I en tale i Berlin den 18. februar 1943 erklærte Goebbels «den totale krig», mens dette i dag regnes som ulovlig og terrorisme, pga. Genèvekonvensjonene – særlig den siste, fra 1949, som behandler spørsmålet om sivile i krig.

Det er viktig å skille mellom terror og krig

Krig er definert som organisert bruk av våpenmakt mellom grupper i den hensikt å tilintetgjøre motparten eller påtvinge ham den annen parts vilje. Kriger er like gamle som menneskeheten, og målet er å drepe så mange av fienden at de til slutt kapitulerer.

Barbariet forbundet med fortidens kriger kan man lese seg kvalm på, siden man ikke skilte mellom stridende og sivile. Det var dét denne fjerde traktaten i Genèvekonvensjonene var ment å sette en stopper for, ved å redusere lidelsene og beskytte sivile som ikke deltar i kampene. Andre verdenskrig gjorde behovet overtydelig. Det forhindrer ikke at terror fortsatt brukes i krig, men dette er altså klart ulovlig.

At stridende parter skal beskytte sivile på sitt territorium, ble slått grundig fast så sent som i 1998 av Den internasjonale straffedomstolen – hvor bruk av menneskelige skjold under væpnet konflikt er klassifisert som en krigsforbrytelse (artikkel 8(2)(b)(xxiii)). Årsaken er at militære mål er legitime mål i krig, men stridende parter forsøker ofte å blande militære mål med sivile mål for å hindre fienden i å angripe.

Å utnytte fiendens humanisme på denne måten, er ikke bare feigt og kynisk, det er også usivilisert – dessuten virker det ikke. Og det er fortsatt et legitimt militært mål. Eller for å si det på en annen måte:

Hvis militæret fra ditt land velger å plassere luftvernkanoner på taket av høyblokken din, så er det bare å løpe for livet – for da velger de å gjøre høyblokken din til et legitimt militært mål. Det samme gjelder hvis de gjemmer en stridsvogn bak huset ditt, binder sivile fast til kanontårnet eller anlegger et kommandosenter i kjelleren under et sykehus. Alt slikt er det tillatt å angripe ifølge internasjonal lov, som slår klart fast at de som bruker sivile som skjold, er de som begår krigsforbrytelsen, og ikke de som angriper. Og derfra kan man lage et tydelig skille mellom krig og terror:

Terror er målrettede, overraskende angrep på sivile, uten militære mål til stede.

Terror er altså noe annet enn krig. Terrorstrategien er basert på at man snylter på fiendens humanisme og søker å utnytte fiendens respekt for menneskeliv, individet, kvinner og barn. Særlig land i den vestlige kulturkretsen er i økende grad blitt opptatt av humane verdier og respekt for sivile og uskyldige, noe som skjøt fart med oppstarten av Genèvekonvensjonene i 1864, men også avviklingen av slaveriet fra 1833. Alt dette, inklusive Magna Carta fra 1215 og Habeas Corpus fra 1679, ble utformet av den vestlige verden, mens resten av verden diltet langsomt etter.

Noen står imidlertid fortsatt fast i fortidens barbari, hvor man ikke skiller mellom militære og sivile, og hvor menneskeliv er tragisk lite verd. Selv ikke kvinner og barn er hellige, og nettopp dette gjelder for terrorister: De forbeholder seg retten til å angripe hvem som helst, uten hensyn eller hemninger – gjerne under den forutsetning at «ingen er sivile, og alle er skyldige», siden de tilhører den onde og dehumaniserte fienden. Terrorister betrakter nemlig ikke fienden som mennesker. De er bare fiender og skal utslettes.

Terror kan tas i bruk av alt fra enkeltindivider og opp til de største hærene, men er som oftest drevet av et åpenbart misforhold i partenes innbyrdes styrke: Du angriper meg – men siden jeg er svakere enn deg, angriper jeg søsteren din, for å ramme deg indirekte. Slik feighet er naturligvis fullstendig forkastelig for de fleste normale mennesker, men konflikter og hat gjør ikke mennesker normalt fungerende.

Terrorister er selvrettferdige og følger sine egne regler. Derfor anser de både sivile og kvinner som stridende, siden disse kan hjelpe fienden. Også barn er fritt vilt, fordi de blir soldater når de vokser opp. Alle kan drepes, og de kan drepes uten forvarsel. At man ikke advarer eller erklærer krig før man angriper, slik at sivile kan komme seg i sikkerhet eller overgi seg, er også klassisk for ekte terrorisme.

MILORG drev ikke med terror

Når folk bagatelliserer terror eller sidestiller det med krig, slik mange muslimer har gjort rundt PLO, IS og Hamas sine aksjoner, går argumentene gjerne ut på å benekte at krigsforbrytelser har funnet sted, rettferdiggjøre aksjonen ved å hevde aksjonene er å regne som selvforsvar, eller relativisere situasjonen ved å hevde at fienden er enda verre – eller at «alle gjør det».

Det er meningsløst å diskutere med terrorister, og tilsvarende meningsløst å diskutere med deres støttespillere, for fra deres synspunkt driver ikke terroristene med terror. De driver med rettferdig frihetskamp, og her i Norge sammenlignes det gjerne med MILORGs aksjoner under krigen.

Dette er historieforfalskning: MILORG drev aldri med målrettede terroraksjoner mot sivile, kvinner og barn. De sprengte ikke bomber på fortauskafeer i Berlin eller Oslo, og gikk ikke etter familien til nazistene. De gikk etter militære og legitime mål. Dette innebar dessverre ikke at uskyldige sivile ikke ble drept – slik som under sprengningen av fergen «Hydro» på Tinnsjøen, men slike dødsfall var utilsiktet og ikke målrettet.

Også de allierte drev med terror

Man kan imidlertid hevde at de allierte styrkene mot slutten av krigen drev med terror og krigsforbrytelser: Bombeangrepet mot Dresden klokken ti om kvelden den 13. februar 1945 blir ofte nevnt i denne forbindelse. Angrepet startet med 255 engelske Lancaster bombefly som slapp enorme mengder brannbomber og eksplosiver, og bak dem fulgte flere puljer med fly.

Flammehavet som fulgte tok livet av minst 20.000–25.000 mennesker – ja, kanskje ti ganger så mange. De fleste var voksne kvinner, og en sjettedel var barn. Dresden var nemlig full av sivile på flukt fra de nådeløse russiske styrkene. Før denne datoen hadde de allierte bombet tyske byer i flere år, men det som gjør bombingen av Dresden så kontroversiell, er at den var meningsløs: Det fantes ingen strategiske eller militære mål der. Byen hadde ikke engang luftvern, og var en av de få tyske byene som fortsatt var relativt uberørt. Man bombet bare av gammel vane.

Også bombingen av Hiroshima og Nagasaki blir av mange kalt terrorangrep, ettersom det skjedde uten forvarsel og fordi det heller ikke der fantes noen viktige militære mål. Dette var imidlertid oppfølgere til Operasjon Meetinghouse: teppebombingen av Tokyo den 9. og 10. mars 1945, som var langt mer ødeleggende og krevde mange flere liv enn atombombene 6. og 9. august. Selv om det da var åpenbart for alle at Japan ikke kunne vinne krigen, var det likevel ingen tegn til kapitulasjon, og det ga USAs politikere et problem:

USA mistet tusenvis av unge menn for hver eneste lille øy de måtte okkupere og rense for fanatiske japanske soldater, og etter grusomhetene på Okinawa sto det japanske fastlandet for tur. Presidenten i USA sto derfor overfor et valg: bruke atomvåpen eller forklare amerikanerne at de hadde våpen som kunne stoppet krigen og spart amerikanske soldater, men man valgte heller å ta hensyn til japanske liv. Sett i det lyset forstår alle at valget var gitt. Japan kapitulerte den 15. august. Alt dette skjedde før fjerde Genèvekonvensjon ble iverksatt, men var naturligvis en stor drivkraft for å få på plass et slikt regelverk.

Å unnlate å skille terror fra krig, skaper mer terror

Ett sikkert tegn på at du står overfor en terrorist, er at du ikke kan vifte med hvitt flagg og få være i fred som ikke-stridende. Terrorister er ikke nødvendigvis militære, og de skåner ingen. Du blir enten meid ned, voldtatt, mishandlet eller tatt som gissel. Dette bryter med internasjonal lov. Det er først og fremst terrorister som tjener på at publikum ikke forstår eller ser forskjell på terror og krig. Å gi terrorister status som stridende, er å legitimere terror og nedgradere Genèvekonvensjonene, som skal holde kriger på et noenlunde sivilisert nivå.

Her er terrorangrepet på USA i 2001 et viktig eksempel, for dette angrepet var ikke utført av militære. Det ble utført av sivilister fra terrororganisasjonen Al-Qaida, og var som sådan en kriminell politisk handling og ikke en krigshandling på vegne av et land. Når venstresiden gir Hamas status som en hær, og ikke som terrorister, og kaller angrepet mot sivile fra 18 forskjellige land en krigshandling, blir man en nyttig idiot for terrorismen.

Hamas må simpelthen fryde seg over alle fakkeltogene og protestene de har utløst til (sikkert ubetenksom) støtte for terror. Og det signalet tar nok terrorister over hele verden til seg. Det er en oppmuntring til mer terror og flere uhyrligheter. På denne måten fungerer demonstrasjonene for Palestina-saken i vestlige byer som katalysator for enda flere terroraksjoner. Fakkeltogene, protestene og oppmerksomheten ville nemlig ikke skjedd uten terrorangrepet i Israel. Det er full seier for terroren. Dette er et enormt paradoks, siden venstresiden har vært på nådeløs jakt etter «flokken» og «tankegodset» bak soloterroristen i Norge etter angrepet 22. juli 2011.

Hvor er leteaksjonen etter flokken og tankegodset?

Å finne medløpere til terror er naturligvis både viktig og riktig for å hindre at mer terror bryter løs. Det er alle enig om. Terroraksjonen i Israel den 7. oktober ble imidlertid iverksatt av en flokk på over tusen mann, hvor også sivile og journalister deltok. Ikke nok med dét: En flokk på hundretusener jublet på Gaza-stripen etter de bestialske myrderiene. Og enda verre: I europeiske byer har tusenvis gått i flokk til støtte for Hamas sin «frihetskamp» – basert på «tankegodset» fra islam og Muhammeds manifest fra det usiviliserte 600-tallet. Også vantro ikke-muslimer uten fnugg av kobling til hverken islam, Midtøsten eller Palestina engasjerer seg intenst – uten den minste tanke for hva som uløste Palestina-oppmerksomheten.

Dette er åpenbart ikke noe godt tegn for friheten, freden eller demokratiets fremtid. Og denne enorme flokken av nyttige idioter for Hamas er det ingen på venstresiden som vil snakke om. Ingen vil lete etter tankegodset bak terroren til Hamas, eller lese manifestet fra Muhammed på 600-tallet.

Og slik blir man selv en del av flokken og tankegodset bak terroren – ifølge venstresiden selv. Skyld ikke på meg.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!