Militante palestinere jubler ved en israelsk stridsvogn ved grense­gjerdet mot Gaza­-stripen den 7. oktober 2023, dagen for Hamas’ massive og bestialske terror­angrep mot Israel. Foto: Hatem Ali / AP / NTB.

En rekke størrelser fra islamske, totalitære stater samlet seg fredag i Oslo for å drøfte muligheten for fred i Gaza. Den norske regjeringen var vertskap for møtet, hvor også nordiske land og BeNeLux-statene deltok. Land som teller inter­nasjonalt, holdt seg klokelig borte fra opptrinnet i Oslo.

Men det er ikke kjent at utsendingene og vertskapet konkluderte med å anbefale den eneste løsningen som øyeblikkelig opphever våpenbruken: at Hamas gir seg og kapitulerer betingelsesløst. Det vil straks få våpnene til å tie og umiddelbart åpne for omfattende nødhjelp og medisinsk assistanse utenfra.

Den dagen Hamas gir opp og den arabiske verden aksepterer virkeligheten – at Israel er kommet for å bli, med de grensene som oppsto etter at araber­verdenens kriger for å utradere jødelandet mislyktes – den dagen blir det straks og varig fred.

Det er neppe tilfeldig at utsendingene fra de menneskeretts­løse araberstatene møttes i Norge. Norske politikere har et oppblåst selvbilde – helt i samsvar med Bjørnsons svermeriske epos Sigurd Jorsalfar med strofen Norrønafolket det vil fare, overføre kraft til andre. Nå har Støre & co. fått det for seg at Norge kan medvirke til fred i Midtøsten – akkurat som Oslo-avtalene for over 30 år siden, som bare ble et verdiløst stykke papir fordi araberne innerst inne og uansett avtale fornektet Israels rett til å eksistere.

Norges regjering sponser Hamas – både politisk og økonomisk. Gahr Støre og Barth Eide fornekter også Israels rett til å forsvare seg ved sitt mas om at Israel skal avslutte operasjonene i Gaza før jobben er gjort. Ap-toppenes Hamas-sympati gjør Norge til et annerledes­land i Vest-Europa. Det var derfor naturlig at araberne kom til Oslo.

Israelske soldater holder vakt ved en lastebil med palestinske fanger i Gaza den 8. desember 2023. Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB.

Og Hamas-filialen NRK følger opp. Islam-evangelisten Yama Wolasmal intervjuet i Dagsrevyen for et par uker siden en talsmann for det israelske forsvaret (IDF) og fikk seg til å spørre om ikke Israel med sitt bombardement tenkte på palestinerne.

Det var like tendensiøst og åndssvakt som om BBC i 1943 skulle ha intervjuet Winston Churchill og spurt om han ikke tenkte på tyskerne når Royal Air Force lot bombene regne over Tyskland. Den britiske statsministeren tenkte selvfølgelig natt og dag på tyskerne – nemlig på hvordan Vestmaktene og Sovjetunionen skulle slå dem.

Dagens mas om våpenhvile i Gaza er like virkelighets­distansert som om US Army vinteren 1945, etter å ha krysset Rhinen på vei østover, skulle ha inngått en våpenhvile av hensyn til tyskeres velferd. Tenk om noen hadde sagt til marskalk Zjukov i front for Den røde hær på vei gjennom Polen i retning Berlin at det nå var på tide å ta en humanitær pause – av hensyn til fienden. Krig går ut på å slå fienden, ikke drive omsorg for den.

Tyskerne hadde utstyrt seg med en leder som Adolf Hitler – og fikk føle konsekvensene. Araberne i Gaza valgte i frie valg å la seg lede av Hamas – og nå faller resultatet ned over hodet på dem. Gaza-araberne har helt frivillig valgt sin egen skjebne. Menings­målinger viser at de massivt stilte seg bak Hamas-angrepene i Israel 7. oktober.

Israels mål kan ikke være annet enn å fortsette krigen mot den djevelskapen som truer landets eksistens. Målet kan ikke være noe annet enn å gjøre Gaza ubeboelig og slik hindre nye angrep mot jødenes hjemland. Om det blir nødvendig, må de israelske styrkene jage araberne vekk – gjerne til en teltleir i Sinai hvor det inter­nasjonale samfunn kan fø på dem, inntil den demokratiske verden går lei og heller prioriterer sine egne.

De som er opptatt av Gaza-arabernes ve og vel, bør sette alt inn på å overtale Hamas til straks å kapitulere uten betingelser. I motsatt fall får Gaza-folket bare avfinne seg med konsekvensene av å slippe Hamas-infernoet løs på det israelske folk.

 

Kjøp Jean Amérys bok her

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.