Diplomatiet har alltid vært en scene der man viser seg frem. Men hva er det som virkelig foregår i kulissene? Tildeling av Nobelprisen til Nargis Mohammadi satte søkelyset på regimet som har finansiert Hamas, men det er ikke et tema det passer seg å understreke, for Norge ønsker å spille en rolle både i Midtøsten og i Ukraina.

Norge har tidligere villet kjempe i en klasse over det vekten skulle tilsi, men det har vært med diplomati og penger. Nå tar Norge mål av seg til å fylle tomrommet etter USA overfor Ukraina. Det skjer etter at Norge lovte å gå i spissen for opprustning av Ukrainas flåte i Svartehavet, sammen med Storbritannia. Det er både ambisiøst og dristig.

Det går så fort i svingene at Espen Barth Eide ikke rekker å tenke før han snakker. Men andre ser hva han holder på med.

Da Zelenskyj var her, lot Stortinget og regjeringen ham spille Churchill-kortet. – Da vet vi at vi vinner, sa Zelenskyj, og la til: – Da vet vi også hvem vi kjemper mot.

Han mente at Russland er dagens Nazi-Tyskland. Det var en lite klok uttalelse.

Det var Sovjetunionen som betalte med 28 millioner døde for å beseire Nazi-Tyskland. Zelenskyj viser en sjåvinistisk side vi har sett over tid og som tar seg svært dårlig ut.

Zelenskyj har vist en lignende frekkhet overfor USA. Han har flere ganger klaget over manglende støtte. Den merket han til gagns denne gang. Men det hindret ham ikke i å si at heller enn å bruke penger på amerikansk infrastruktur, burde pengene gå til Ukraina.

Norske politikere og medier sa i begynnelsen av krigen at Ukraina var truet av utslettelse. Nå gjentas det at de kjemper en eksistenskrig. En kamp på liv og død. Hvis de mener slagmarken, så stemmer det. En norsk 21-åring betalte nettopp med sitt liv.

De som vil ha en fortsettelse av krigen for enhver pris, vil få mange liv på samvittigheten.

Mange mener at Ukraina har tapt krigen og at fortsatt krig bare forlenger lidelsene.

Det perspektivet var helt fraværende da Stortinget, regjeringen og mediene feiret Zelenskyj.

Man gjentok beundringen fra i fjor. På hjemmebane er han ikke så populær lenger, innrømmet NRK-studio. Borgermesteren i Kyiv og hærsjefen anklager ham for autoritære tendenser.

Krig i flere år

Den som hørte Ine Eriksen Søreide, Espen Barth Eide og oberstløytnant Geir Hågen Karlsen i Dagsnytt 18 onsdag, fikk med seg at de planla at Europa skal delta i krigen i flere år fremover. Søreide sa at Nammo er én av fire våpenprodusenter i Europa. De produserer altfor få granater. Produksjonen må opp, men det tar tid, og det vil være være mulig å nå et akseptabelt nivå i 2027. De planlegger altså at Europa skal være i krig med Russland fire år frem i tid!

Geir Hågen Karlsen sa at det er en krig Europa vil vinne. «Vi» er overlegne teknologisk, politisk, moralsk og økonomisk, sa han. Virkelig?

Så lett er det å leke med andres liv. For det er ukrainske liv vi snakker om.

Til å begynne med snakket man om den russiske krigsmaskinen som kvernet egne soldater til døde. Nå har russerne lært. Nå er det ukrainere som kvernes til døde, og de har ingen sjanse til å få overtaket.

Det har snart kommet 70.000 ukrainere til Norge. Norge har til hensikt å sørge for at de kan reise hjem til et befridd Ukraina, også Krim. Målene fremstår som helt urealistiske. Men Norge bakker opp Zelenskyjs overmot selv etter at han møter motstand på hjemmebane nettopp for dette. Foreldre sender ikke sine sønner i døden forgjeves.

En ekte venn sier fra når skriften står på veggen: Ukraina kan ikke hamle opp med Russland.

Vi gjør det motsatte: Vi girer opp og gjør krigen til et være eller ikke være også for Europa.

Ukraina er ingen eksistenskamp hverken for Europa eller Ukraina. De mister tre regioner. Krim ville de uansett aldri gjenvinne.

Nå har Norge vist seg som av en av pådriverne for forlengelse av krigen. Hvordan vil dét bli oppfattet i Moskva?

Eksistenskamp

Det finnes et land som virkelig befinner seg i en eksistenskamp: Israel. Men dét vil ikke Norge høre noe om. Norge har posisjonert seg mot Israel og kjører frem en humanitær våpenhvile.

De arabiske landene snakker med to tunger. De vil at Israel skal gjøre jobben ferdig. Mye av retorikken er for å tilfredsstille det som kalles the Arab Street, mannen i gata. Men Norge flørter med den islamske verden – og vet det.

Slik blir Gaza-krigen et skritt på veien mot Norges integrering i den islamske verden.

Norge har kompromittert seg ved sin stemmegivning i FN og vil aldri kunne spille samme rolle som under Oslo-prosessen. –Det blir ikke noe nytt «Oslo», sa Netanyahu nylig.

Kortene deles ut på nytt, og det blir heller ingen tostatsløsning.

Også Mahmoud Abbas og det palestinske selvstyret er kompromittert. De tør ikke motsette seg Hamas på Vestbredden.

Norge sitter igjen med fiendskap overfor Russland og som kompromittert i forhold til Israel.

Da er det et stort paradoks at vi har gitt Fredsprisen til en iransk dissident, for vi er på en glidebane mot Hamas og Iran.

7. oktober var et veiskille, men Oslo vil ikke ta konsekvensen av det. Heller ikke på hjemmebane. Det kommer til å koste oss dyrt.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»