Russlands president Vladimir Putin på pressekonferanse i Moskva 14, desember 2023. Foto: Aleksander Kazakov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Russlands president Vladimir Putin holder fast ved målene om «denazifisering» og «demilitarisering» av Ukraina, og sier det først blir fred i landet når Russland når sine mål.

Torsdag holdt Russlands president Vladimit Putin sin første store pressekonferanse på to år.

Pressekonferansen varte i godt over tre timer, og virket i følge observatører å være veldig regissert , med fravær av kritiske spørsmål.

I sin tale sa Putin igjen at målene med krigen er  «denazifisering» og «demilitarisering» av Ukraina.

For de fleste tilhørere utenfor Putins krets fremstår snakket om «denazifisering» temmelig absurd, og stiller beslutningen om å føre denne krigen i et stadig mer merkelig lys.

I tillegg må Ukraina ha en «nøytral status», sa Putin torsdag. Han kommer ikke inn på hva det er som gir Russland rett til å bestemme hvilke allianser og samarbeid nabolandene kan inngå.

– Freden kommer når vi når våre mål, sa presidenten på sin årlige pressekonferanse torsdag. Han la til at man enten kommer frem til en fredsavtale, eller at man må finne en løsning gjennom bruk av makt.

Det vil si at den fredsavtalen russerne er villige til å inn gå, skal innebære en «denazifisering» og «demilitarisering» av Ukraina, det betyr i praksis full okkupasjon og kontroll over landet.

Noe slikt vil Ukraina aldri godta, noe heller ikke noe annet land i verden ville godtatt.

For de røster i Vesten som for tiden tar til orde nettopp for «fredsforhandlinger», er dette antagelig verdt å merke seg. Det sier noe om realismen i den type tankegang per i dag.

NTB-Ritzau-Reuters melder o saken.

Putin bemerket også på pressekonferansen at Ukrainas støtte fra utlandet synes å svekkes.

Ingen umiddelbar ny mobilisering i Russland 

Putin sa at Russland fortsatt er i stand til å gjøre fremskritt på slagmarken, og at det ikke trengs ytterligere mobilisering av reservister.

Ifølge Putin har rundt 486.000 meldt seg frivillig til hæren, i tillegg til de 300.000 som ble innkalt i fjor. Tilveksten avtar ikke, ifølge Putin. Russland har for øyeblikket 617.000 soldater som kjemper i Ukraina, sier han.

Men mange observatører i Vesten antar en ny mobilisering vil bli iverksatt etter valget i mars 2025, da det kunne skape uro i befolkningen forut for valget med en slik ordre.

Store tap

Det hevdes på flere hold at Russland vil trenge et betydelig tilskudd av nye soldater for å kompensere for de tap man har lidd og hver dag lider i krigen.

Ifølge NTB -Reuters har Russlands invasjonskrig av Ukraina ført til at minst 315.000 soldater enten har blitt drept eller såret. Dette fremgår av en nedgradert amerikansk etterretningsrapport.

Det tilsvarer nær 90 prosent av det russiske militærpersonellet knyttet til starten av krigen i 2022, sier en kilde med kjennskap til rapporten fra Reuters og AFP.

Russland hadde en operativ militærstyrke på rundt 360.000 før krigen, ifølge disse kildene. Dette er noe mindre enn de tall andre har operert med.

Samtidig viser rapporten at Russlands tap av personell og stridskjøretøy har satt moderniseringen av det russiske militæret tilbake med 18 år, sier kilden.

Det russiske militæret har ifølge etterretningen mistet 2200 av de 3500 stridsvognene de hadde før konflikten startet.

Per i dag fører Russland krig med til dels utdaterte stridsvogner, og i stor grad med rene infanteriavdelinger uten stridsvognstøtte. Dette er eksempelvis synlig i de langvarige og blodige kampene ved Avdiivka, der Russland i månedsvis har forsøkt å erobre en liten by i Donbas.

Slike tapstall er neppe i overensstemmelse med de forventninger man fra russisk side hadde da man innledet den såkalte spesialoperasjonen i februar 2022. Det hele var ment å være en kortvarig, effektiv aksjon.

I stedet er det blitt en utmattende hengemyr økonomisk og militært, og det er per i dag vanskelig å se hvordan dette skal ta slutt. Det er også vanskelig å se hvordan krigen på noe vis har fremmet Russlands situasjon og interesser i verden.

På en pressekonferanse i et demokratisk land, ville dette vært et sentralt spørsmål fra journalister.

Putin har helt siden 2001 holdt en årlig pressekonferanse der seerne kan ringe inn og journalister stiller spørsmål. Unntaket var i fjor, da den ble avlyst etter russisk tilbakegang på slagmarken.

Bestill fra Document forlag: 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»