Etter mange år med tåkelegging og tåkeprat fra ymse politikere som begår ulovligheter og prøver å berike seg selv er vi nå kommet til en av de største i norsk målestokk, nemlig tidligere statsminister Erna Solberg.

Ikke at noen tror at Erna Solberg er en notorisk kjeltring, men hun har kommet i skvis på grunn av den mest vanlige sykdommen i Norge, nemlig naivitet.

Vi har «Rockheim», hvor de mest kjente musikere får sin hedersplass. Hvorfor får vi ikke tilsvarende plass til stortings- og regjeringsmedlemmer som begår alvorlige lovovertredelser, slik at vi kan minnes disse og det gode selvbilde de har? Slike mennesker bør aldri glemmes.

Misbruk av makt

Ja, selvsagt er det misbruk av makt av våre politikere når de prøver å lure til seg enda mer goder enn folk flest bare kan drømme om. Jeg tror ikke nettopp at Erna hadde det i tankene, men årsaken til at jeg putter også Erna i samme sekken, er at hun bedriver en slags uthalingsmanøver for å se tiden an og hvor vinden blåser som gjør at hun forsøker å komme seg vekk fra sitt politiske ansvar, som var å holde kontroll over ektemannen Sindre Finnes sine aksjekjøp. Det var hennes fordømte oppgave, i stedet prøver hun etter beste filmmanus å spikre ektemannen til fjøsdøra slik at det skal lukte mest mulig skit av mannen.

Det nærmer seg det vi kaller korrupsjon i betrodde stillinger, det som storting og regjering har. Dette er en internasjonal definisjon og ikke en slik definisjon som man finner i straffeloven i Norge. Det har jo disse maktpersonene sørget for, slik at om man kommer litt skjevt ut av hoppet, så kan man allikevel lande med et solid nedslag uten at rettsforfølgelse kommer inn i bildet, eller fengsel, slik vi andre får som tilbud av «NAV-folket» når alvorlige lovbrudd finner sted.

Nordmenn er naive og selvgode

Dette har vi hørt siden OL på Lillehammer, da Gerhard Heiberg så sterkt understreket dette. Hva har skjedd siden da med dette bildet? Jo, det har blitt mye forsterket siden den gang. Det hører man på alle bortforklaringene og de dumme påstandene som daglig kommer om forskjellige temaer. Ingen nordmenn gidder å sette seg inn i de store undersøkelsene som kommer, de blir knapt nevnt i media. Dette er også en form for korrupsjon iscenesatt av offentligheten.

Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO (med hovedsete i Strasbourg, Frankrike) sier at nordmenn er selvgode og naive og at vi har opplevd en arroganse i slike saker, som blant annet omhandler tilsvarende saker som Erna Solbergs inhabilitet var oppe til behandling for. GRECO har gjort en evaluering av tilstanden i Norge, og påpeker store svakheter i norsk rettspleie, som vi selv skryter så mye av i hele verden.

OEC har gitt oss en kartlegging av hvordan det står til med norsk rettspleie. Der skårer vi null poeng av hundre, vi ligger likt med Tyrkia. Slå den, du som tror at vi bor i et demokratisk land.

Alskens elitetenkere

Her får lovbryterne på øverste hylle god hjelp. Jusprofessor Eivind Smith sier: «Vi er fortsatt et lite korrupt land». Ja, vi er jo et lite land, det er riktig, men vi er et stort land i korrupsjonssaker, bare ta en telefon til menneskerettighetsdomstolen. Andre sier at «jeg tror ikke hun mente å si» bla, bla, bla, eller hun/han prøver ikke å mele sin egen kake, mens andre sier at skandaler er nyttige. Helt enig, men de blir først gyldige når man gjør noe med dem.

Det er merkelig at vi får en debatt om korrupsjon og inhabilitet når først skandalen er et faktum, dette temaet startet jo ikke i går. Jeg har ikke glemt fiskeriministeren fra 2009–2013. Jeg husker alle de dyre gavene som ramlet ut av skuffer og skap til politikere i 2009. Jeg husker vår nye oljefondsjef da vi våknet i interessekonflikten. Så disse problematiske sakene startet ikke i går, det er bare det at vi er fordømt naive og selvgode og går faktisk rundt og tror at slikt gjør vi ikke i gode Norge.

Stortingsfolket er ikke en del av Norge

Kanskje man skulle begynne med å ta fra dem stortingslønnen? Der i huset bedrives det et uverdig skuespill for åpen scene, nå sist med Erna Solberg, som sammen med partivenner og håpløse journalister lurer på hvor lange spiker man skal bruke på Sindre Finnes. Erna venter på hva hennes eget parti vil si før hun fratrer ledervervet i Høyre. Voksne mennesker setter partiet foran seg selv, så valget burde være enkelt til saken var ferdigbehandlet.

Men nei da, her gjelder det å klamre seg til makten til siste blodsdråpe. Det blir veldig tåpelig attpåtil av en tidligere statsminister å bruke sin ektemann på dette viset. Jeg har ikke noe problem med å forstå frustrasjonen som oppstår, men det får da være en grense hvor tåpelig man kan bli, og det attpåtil av en tidligere statsminister. Den som har sviktet totalt i denne saken, er du, Erna Solberg. Dette fratar Erna hverken politisk, moralsk eller juridisk ansvar. Men Erna er flink til å tilpasse seg slik hun har bedrevet i september. Det er hun som setter dagsordenen, og andre dilter etter. Et godt eksempel var Debatten med Fredrik Solvang, et koseprogram som egnet seg dårlig i forhold til alvorlighetsgraden i saken.

De innøvde politikersvarene

Argumentasjonsdemokratiet er kommet i stand for å minimere mulig kritikk, her gjelder det å svare mest mulig tvetydig. Politikerspråket er godt innøvd og baserer seg på helt spesifikke strategier når det skal svares på ubehagelige spørsmål altså en «dodging bullets», og i alle saker spekuleres det i en utstrakt utsettelsestaktikk for å vinne tid, kanskje det skjer noe lenger fremme.

Så jeg vil si at demokratiet i Norge ligner mer på lotterispill enn på 169 representanter som skal styre landet på et voksent sett. Hensikten med spinn er å tåkelegge offentligheten til med emosjoner og sause sakene sammen til en stor tåke. Indoktrineringskvernen går aldri tom.

Samfunnskritiker

Tor Engan

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»