Det som skal være en kristen avis, tar nå skrittet ut i det dypeste mørke.

I dag kan vi lese et intervju avisen har gjort med Christina Abu Ram, som er israelsk statsborger og har israelsk pass, men som identifiserer seg som «en palestiner som lever under okkupasjon».

– Jeg er en palestiner som lever under okkupasjonen. Men jeg kan og vil ikke gi fra meg det israelske passet. Det er det eneste dokumentet jeg har som garanterer meg at jeg kan bo i min hjemby. Det er absurd, vi bodde her før Israel ble dannet. Vår eksistens blir bare visket ut, sier hun til Vårt Land.

Abu Ram er nyutdannet psykolog og jobber på et sykehus i hjembyen Haifa.

– Folk mister jobben, blir innkalt til avhør, må stå til rette for sjefen hvis de poster noe på sosiale medier om krigen, eller viser sympati for barn som blir drept. Det er galskap, sier hun om arbeidsplassen sin.

Å være palestiner i Israel har aldri vært lett, mener Christina Abu Ram. Men nå er det ille, sier hun.

«Israels befolkning teller ni millioner. Av disse er vel 73 prosent jøder, mens vel 21 prosent er arabere. Nå sier stadig flere israelsk-arabiske statsborgere at de er palestinere», hevder Vårt Land.

Psykologen Ram sier at før så man soldater i uniform med våpen i gatene, mens det nå er vanlige folk som er bevæpnet. Det opprører henne.

– Når jeg møter sivile med våpen, krysser jeg gata eller går en annen vei. «Hvor lett er det for ham å drepe meg hvis han hører jeg snakker arabisk?» Det er det jeg tenker, sier hun, og legger til:

– Det er noe helt, helt galt med å normalisere våpen for sivile. Det er ikke ok.

Hvordan kan «Gaza-nordmennene» være uten bostedsadresse i Norge?

Dette lar altså Vårt Land Abu Ram få slippe unna med, uten å konfrontere henne med 7. oktober og hvorfor folk nå bevæpner seg.

I stedet skriver avisen at «mange frykter reaksjoner hvis de publiserer propalestinske synspunkter på sosiale medier, da det blir sett på som støtte til terrorister».

Ja, selvsagt. Det er dét det er. Forstår ikke Vårt land noe så elementært?

– Jeg tror mange israelere rett og slett ikke vet hva som hender på Vestbredden, og de er ikke så interessert heller. Det gjør meg trist, sier Abu Ram.

Vårt land legger ikke skjul på sin agenda når de lar psykologen få avslutte på følgende måte:

Christina Abu Ram sier til Vårt Land at hun har mistet håpet om en tostatsløsning, om å være naboer.

– I dag er det folket i Gaza, i morgen er det meg. Ser de ikke at vi er forbundet med hverandre? Jeg kjenner folk i Gaza. Det er fryktelig å sende meldinger som: Lever du? Jeg skammer meg over å gjøre det. Men jeg vil så gjerne vite om de har det bra.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»