Norge er kjent for å ville være den flinkeste gutten i klassen, enten det er på bistand eller EU-tilpasning. Siden 24. oktober har det kommet til en ny faktor: en ubegrenset støtte til Ukrainas krig med Russland.

Regjeringen har allerede spent buen høyt med Nansenprogrammet på 75 milliarder over fem år. Nå kommer et nytt element inn: Norge skal sammen med britene lede en koalisjon som skal bygge opp Ukrainas kystforsvar. Avtalen presenteres i London i dag.

– Vi må hjelpe Ukraina i arbeidet med å åpne handelsruter og fri ferdsel i Svartehavet. Vi har mål om å styrke Ukrainas sjøforsvar og forbedre Ukrainas evne til å operere langs egen kyst, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Gram sier Norge allerede har gjennomført opplæring av ukrainske soldater i småbåtoperasjoner og vil kunne bygge videre på denne støtten når de konkrete planene for videre utvikling er ferdige.

– Målet er å videreutvikle arbeidet som allierte og partnere gjør for å støtte Ukraina, både på kort og lang sikt. Nå vil Storbritannia, Norge og andre land hjelpe Ukraina med å bygge en varig maritim kapasitet, sier Gram, som forteller at støtten vil kreve mye arbeid i mange år framover. (NTB)

Ikke noe sted antydes det at Ukraina er i ferd med å tape krigen. De voldsomme tapene Ukraina har lidd, får ikke forstyrre engasjementet. Det nevnes et tall på en halv million drepte og sårede. Mens byråene ikke legger noen begrensninger på bilder av sårede og drepte på Gaza-stripen, blir krigens grusomhet i Ukraina fortiet. Det er nærliggende å tenke at myndighetene ikke ønsker at folk skal tenke over hva vi er med på: Dette er vårt ansvar.

Nå fordypes engasjementet ved at Norge går i front. Det store spørsmål som heller ikke adresseres, er: Hvordan vil dette engasjementet påvirke Norges forhold til vår store nabo i øst i et lengre perspektiv?

Det er allerede mange punkt som gjør at Russland førte Norge opp på listen over uvennlige nasjoner. Har vi råd til det med vår lange kystlinje og store ressurser i nordområdene? Har Norge blitt så full av seg selv at det tror det kan hamle opp med Russland?

Politikken som føres, er i direkte strid med den pragmatiske linjen Norge har stått for. Målet har vært et lavt spenningsnivå. Den linjen har Norge forlatt under dekke av en god sak. Men krigen i Ukraina er ikke så clear-cut som norske medier og politikere gjerne vil ha det til. Det er på mange måter en skitten krig.

Det skyldes en kombinasjon av Ukrainas og Demokratenes og det militærindustrielle kompleks’ korrupsjon.

Ukraina var et av verdens mest korrupte land før krigen. Demokratene er blitt et korrupt parti, helt uten respekt for den amerikanske forfatning og den demokratiske rettsorden. Faktum er at Demokratene forsøker å gjøre USA om til en autoritær ettpartistat.

Norske medier er lojale – ja, ivrige – støttespillere. NRKs Washington-korrespondent Anders Tvegård rapporterte på morgenkvisten om hvordan en håndfull Republikanere blokkerer for nye hundrevis av milliarder til Ukraina. Ukraina er snart tomme for penger. Republikanerne har den frekkhet å be om at administrasjonen sikrer USAs grenser før de sikrer Ukrainas. Tvegård siterer talsmann for Det nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, på at dette er en ekstremistisk politikk.

Det er Demokratene som er ekstreme. En stor andel av Republikanerne i Kongressen står bak kravet om sikring av grensen; det gjør også et flertall av befolkningen.

Men norske lyttere må ikke få vite at Biden-regimet er i ferd med å endre Amerikas karakter, for det samme gjør norske myndigheter.

Biden-regimet har sluppet inn minst åtte millioner illegale uten kontroll og spredt dem utover USA. Fentanyl dreper 100.000 amerikanere i årlig. Kriminaliteten eksploderer. Likevel vil ikke norske medier dekke det som skjer.

For at støtten til Ukraina skal kunne opprettholdes, må glansbildene bevares.

Hva får du når du gjødsler et korrupt land med hundrevis av milliarder dollar? Du øker korrupsjonen både der og hos avsenderen. Under Afghanistan-krigen kom krigen til å dreie bort fra det opprinnelige idealistiske målet om å bygge et nytt samfunn til å bli en pengemaskin der strømmen gikk via Afghanistan og tilbake til Washington.

Denne korrupsjonen har tæret på samhørighet og stridsmoral både i Washington og Kyiv.

Men den virkelige krigen er ikke del av den norske regjeringens beregninger. Den blir nå enda dypere involvert. At Norge går i front, vil utvilsomt få konsekvenser for vårt forhold til Russland.

Ønsker vi dét? Ønsker vi å true vår kontroll over nordområdene og ressursene der: olje, gass og fisk?

At Norge nå utmerker seg som den mest ivrige anti-russiske aktøren internasjonalt, ser vi også på det sportslige området. Norges Idrettsforbund har valgt en kurder fra Holmlia til president. Kanskje det nye Norge tror at det gir en moralsk legitimitet også til å ta krigen til idretten? Al-Samarai måtte erfare at Norge sto alene sammen med de andre nordiske land. Ingen andre i Den olympiske komite ville støtte full utestengelse av russere og belarusere. Ringer det ingen bjeller?

Det ble fredag klart at Den internasjonale olympiske komité åpner for russisk og belarusisk deltakelse i Paris-OL under nøytralt flagg.

I etterkant gikk Norges idrettsforbund og president Al-Samarai hardt ut mot IOC og kalte avgjørelsen «skuffende».

Idrettspresidenten sier til NTB at de har jobbet for å fremme sitt standpunkt i saken. Det har skjedd både i skriftlig form og fra talerstolen til aktører som Den internasjonale olympiske komité (IOC), Den internasjonale paralympiske komité og andre organisasjoner.

– Vi har kommunisert vårt standpunkt overfor alle de internasjonale idrettsorganisasjonene vi har en tilknytning til, sier Al-Samarai til NTB.

Særforbundene har bidratt

De nordiske landene har stått i front i kampen mot russisk og belarusisk innslipp i idretten.

– Sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner har vi løftet vårt felles standpunkt hver gang saken har vært oppe til diskusjon, både i skriftlig form og fra talerstolen.

Hun sier også at mange norske særforbund har bidratt.

– Videre har mange av våre særforbund løftet norsk idretts felles standpunkt opp i sine internasjonale særforbund når de har diskutert temaet, forteller idrettspresidenten.

– Langt flere støtter IOCs tilnærming

Al-Samarai sier at de opplever å stå ganske alene i kampen mot russisk og belarusisk deltakelse i OL.

– Vi opplever at det har vært langt flere som har støttet IOCs tilnærming framfor vår tilnærming i de fora vi har vært til stede på, sier hun. (NTB)

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»