I et brev fra Justisdepartementet til NSM i juni 2022 kommer det fram at Statsbygg har bedt departementet vurdere risikoen i NSMs leieavtale.
«Statsbygg legger til grunn av NSM ønsker å leie i markedet, og at virksomheten selv har vurdert risikoen ved dette. Statsbygg ber i den sammenheng Justisdepartementet vurdere om risikoen ved å leie i privat marked er akseptabel for samfunnsoppdraget til NSM, og om sikkerhetsmessige tilpassinger i lokalene og kontraktsvilkår gjør at NSM kan leie i markedet», heter det i brevet.
Det var Nettavisen som først omtalte saken.
Justisdepartementet var med andre ord direkte innblandet i avtalen.
I brevet fra Justisdepartementet til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som er datert 20. juni 2022, aksepterer departementet at det inngås en leieavtale på gitte vilkår.
Blant annet forutsetter departementet at «behovet for spesialtilpasninger, sikkerhetstiltak eller andre forhold, ikke medfører at det kan reises tvil om at dette vil være innenfor leie av et ordinært kontorbygg (omtalt som konkurransebygg i instruksen)».
I brevet kommer det fram at også Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har tre bemerkninger i saken: De viste til bemerkningene fra Statsbygg, de stilte spørsmål om mulige utfordringer ved et framtidig eierskifte, og de viste til at det fra 1. mars 2020 har vært et krav om å bruke Statsbygg som rådgiver i prosesser for leie av lokaler til over 30 millioner kroner.
Fredag ble det kjent at NSM har inngått en ulovlig låneavtale med selskapet Norwegian Property på 200 millioner kroner i forbindelse med leie av et bygg på Fornebu.
NSM-direktør Sofie Nystrøm gikk av på dagen fredag. Hun mener imidlertid at Justisdepartementet ble orientert om at NSM ville inngå en leieavtale med såkalt innebygd finansiering. (NTB)
Nystrøm hevdet at Justisdepartementet var involvert i prosessen. Det kan se ut som hun har rett.
Nystrøm hevder på sin side at avtaleutkastet som ble vist til Justisdepartementet viste at NSM skulle betale tilbake penger for spesialtilpasninger for bygget over leieperioden med renter.
– Avtalen inkluderer tilleggsfinansiering av investeringer i spesialtilpasninger og sikkerhet, og den inneholdt formuleringer om at beløpet skulle tilbakebetales over leieperioden, skriver hun i en epost til VG.
Hun gjentar at det ikke ble gitt noen merknader til avtalen.
– Justisdepartementet var godt kjent med at dette var en avtale med innebygget finansiering, med en forpliktelse til å tilbakebetale beløpet med renter. Vi har fulgt dette prinsippet, og det er den samme grunnleggende mekanismen som lå til grunn i avtalen som ble signert.
Det kan se ut som om Mehls departement var orientert. Da kan det bli vanskelig å unndra seg ansvaret. Mehls statsrådshode sitter meget løst.