Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp, I som sulten knuget har.
Nu drønner det av rettens velde:
Til siste kamp der gjøres klar.
Denne teksten synges hver 1. mai. Kanskje sier den også noe om nymarxismens begeistring for den arabiske Fortellingen om «palestinernes kamp mot den imperialistiske sionismen». Fortellingen om de europeiske jødene som stjal «palestinernes land». At en stor del av Israels befolkning er sefardiske jøder som er fordrevet fra muslimske stater nevnes svært sjelden, Likeledes de afrikanske jødene. Eller de 20% som er arabere. Jeg tror ikke at «palestinavennene» er synderlig opptatt av landokkupasjon i sin alminnelighet. Hva mener de i så fall om Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros? Når skal de ortodokse kristne fra Famagusta få komme tilbake? Hvorfor er ikke de som stadig nytter ordene «ulovlig okkuperte områder» opptatt av Venezuelas forsøk på å okkupere deler av Guyana? Kan årsaken være at Nicolás Maduro er erklært marxist? Politikere langt inn i Høyre har adoptert mye nymarxistisk tenkning og Fortellingen om «de undertrykte palestinere som er offer for européiske jøders imperialisme».
Skal man løse et problem er det avgjørende at man beskriver problemet i samsvar med et objektivt faktum. Palestinere som et unikt folk er en politisk konstruksjon. De arabere som bor på den tidligere jordanskokkuperte vestbredden av elven Jordan skiller seg ikke fra dem på østbredden. Heller ikke fra dem på den syriske siden av grensen. Araberne i området kjempet for et Stor-Syria som også skulle inkludere det daværende Palestina og Transjordan, etter at Det osmanske kalifat gikk i oppløsning. Det Hamas og Fatah kjemper mot er en stat styrt av jøder på dar ul-islam -Allahs land.
Det som i dag kalles Palestina er i realiteten de to organisasjonene PLO/Fatah og Hamas. I et intervju uttrykte en leder i Hamas nylig at befolkningen i Gaza ikke var Hamas ansvar. «De er flykninger og FN´ ansvar». Det er et faktum at palestinske ledere fra Arafat til Abbas og Haniyeh har beriket seg selv ved midler som skulle bedre levekårene for folket de hevder å representere. Fahta og Hamas slåss som hund og katt. Hvordan skal de sammen kunne danne en stat med fred og framgang der de kan forsørge egen befolkning?
Religiøse forestillinger har en langt større betydning for konflikten enn Fortellingen om » sionistene fra Europa». Det er umulig å finne løsninger uten å ta utgangspunkt i det religiøse. For denne som kaller seg med det arabiske ordet for far – Abbas – er det også noe helt annet å lede en organisasjon med «kjempende løver for Allahs sak» enn å lede en stat som ikke kan fø sitt folk. Hamasangrepet ble kalt Al-Aksa Flood. Det henviser til koranens fortelling om syndefloden som dreper alle syndere og lar de rettferdige og rettroende leve videre for å skape et nytt samfunn i samsvar med Allahs vilje.
«Palestina» er også en sak om islam i kampen mot «den store satan»; USA og Vesten. Det er her islam og den nymarxistiske elite møtes. I Fortellingen om «de elendiges kamp mot den undertrykkende og imperialistiske hvite européiske mann».
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»
