Leder i Oljefondet, Nicolai Tangen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Oljefondet passerte tirsdag kveld 16.000 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten 3 millioner kroner for hver nordmann.
Aldri før har det norske oljefondet hatt en større sum å rutte med, etter at grensen på enorme 16.000 milliarder ble passert tirsdag.
Tallet kommer fra det uoffisielle telleverket på oljefondets nettsider. Fondet har steget med nesten 30 prosent i år, skriver E24.
NTB melder om saken.
Den sterke økningen har flere årsaker, men hovedgrunnene er aksje- og rentemarkedet. I tillegg kan mye av endringen tilskrives den svake norske kronen.
Når kronen blir mindre verdt. øker kroneverdien av plasseringer foretatt i for eksempel dollar eller euro.
Staten har også overført over 500 milliarder til fondet i løpet av 2023. Dette kommer fra Norges høye olje- og gassinntekter, for øvrig en inntektskilde enkelte partier (som SV og MDG) jobber hardt for å få stanset.
Men alle milliardene kan fort fordampe. Oljefondet har ved flere anledninger understreket at verdien av fondet kan falle med 40 prosent hvis verdensøkonomien utvikler seg på en uheldig måte.
Regjeringen har erkjent at et slikt fall vil kunne bli vanskelig å håndtere, og i statsbudsjettet for neste år skriver regjeringen at det er «klart mindre rom» for å øke oljepengebruken de neste årene.
Statens pensjonsfond utland bikket 10.000 milliarder i 2019. Fondet eier en andel i over 9.000 selskaper i over 70 land. Blant selskapene er Apple, Nestlé, Microsoft og Samsung. I gjennomsnitt eier oljefondet 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.
Til tross for denne ufattelige rikdommen opplever mange at norske myndigheter driver landet på sparebluss, både innen helsevesen, forsvar (ikke minst), samferdsel og i utdanningssektoren. Eksempelvis er vedlikeholdsetterslepet på et offentlige bygninger over hele landet nokså dramatisk.
De eneste formål norske myndigheter alltid ser ut til å ha penger nok til overs for, er knyttet til bistand og ikke minst såkalte, og stadig mer omdiskuterte klimatiltak.
På disse områdene er det imidlertid liten politisk forskjell mellom de to ledende politiske blokkene, rødgrønn og borgerlig. De har samme giverglede til formål som ikke har noe med Norge å gjøre.
Les også:
Norge på givertoppen igjen: Gir 270 millioner til nytt klimafond
Ny bok, bestill nå:
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
