EU kjemper mot klokka for å få asylpakten over den siste kneika. Nå står maratonforhandlinger for tur. Viktig å få pakten vedtatt, mener Norge.
Torsdag ligger hele asylpakten på bordet når EU-parlamentet og Ministerrådet starter det mange håper er den siste forhandlingsrunden.
Hele dagen er viet forhandlingene.
– Det blir en monstertrilog, sier en høytstående EU-diplomat.
Trilog er benevnelsen når parlamentet og Rådet knar sine posisjoner sammen til et endelig vedtak.
EU har i årevis prøvd å få en helhetlig asylpolitikk, der landene deler på både byrder og ansvar, på plass. Flyktningkrisen i 2015 viste til fulle hvor gjennomhullet dagens regelverk er.
EU-diplomaten sier at håpet nå er at det blir et gjennombrudd i forhandlingene som kan bane vei for en full enighet på neste møte 18. desember. Da er det håp om å få pakten vedtatt i første kvartal neste år.
– Vi jobber dag og natt med dette. Men det er svært vanskelig. Enkelte av rettsaktene er svært følsomme. Men vi har lite tid igjen, sier EU-diplomaten som minner om at valget på nytt EU-parlament er like rundt hjørnet.
Et nytt og muligens langt blåere parlament kan bety kroken på døra for asylpakten. Det vil i så fall være andre gang på ti år at unionen mislykkes i å få et rammeverk på migrasjon på plass.
– Det er nå eller aldri, sier diplomaten.
Asylpakten var også tema da EUs justisministre møttes tirsdag denne uka. Der deltok også statssekretær Even Eriksen (Ap) fra Justisdepartementet.
– Vårt budskap er at vi må få kontroll på yttergrensene i Europa, sier Eriksen til NTB.
Han mener det er svært viktig at EU nå greier å lande asylpakten.
– Jo bedre Europa greier å samarbeide om asylpolitikken, jo bedre er det for Norge, slår han fast.
Men EU-parlamentet og Ministerrådet krangler fortsatt om flere deler av pakten.
Blant annet er parlamentet urolig for at regelverket ikke i tilstrekkelig grad sikrer asylsøkernes, især barns, menneskerettigheter på EUs yttergrenser.
Et flertall i parlamentet mener også at det i kriser trengs en eller annen form for obligatorisk fordeling av asylsøkere mellom medlemslandene.
Asylpakten består av hele ni ulike deler og mange titall ulike rettsakter. En rekke av dem vil gjelde i Norge gjennom Schengen-samarbeidet, deriblant nye regler for screening av asylsøkere.
De nye reglene skal gi EU en både strengere og mer standardisert flyktning- og migrasjonspolitikk.
Kontrollen på yttergrensene skal skjerpes, migranter skal sendes raskere tilbake, og med bedre screening- og datasystemer skal det ikke lenger bli mulig å søke asyl i mer enn ett EU-land.
Dette skal bidra til å hindre såkalt sekundærmigrasjon, det vil si at migranter og flyktninger drar videre inn i EU fra landene på yttergrensen.
Steg for steg har EU kommet nærmere en enighet om pakken som ble foreslått i 2020.
I sommer ble EU-landene, trass i heftig motstand fra Polen og Ungarn, enige om den såkalte solidaritetsmekanismen, som skal bidra til bedre byrdefordeling.
Landene kan enten velge å ta imot en viss andel av asylsøkerne som kommer, eller betale en sum penger.
