Sveriges største parti har presentert deler av sin nye samfunnsanalyse, og én ting kan raskt slås fast: Socialdemokraterna ser ut til å ha vært passive tilskuere mens de sosiale problemene har vokst seg store.
Dette skriver My Rohwedder i en kommentar i Aftonbladet. Spørsmålet er hvor veien nå går videre. Selvkritikk kan være et tveegget sverd.
Rohwedder minner om Stefan Löfvens famøse uttalelse om gjengskytingene for fire år siden: «Vi såg det inte komma». Uttalelsen ble hånet og latterliggjort, men hele partiet hadde i flere tiår akkurat den samme holdningen.
Løgnene var ufattelige. Innvandringen skulle bli lønnsom, en berikelse for Sverige. Og de som faktisk «såg det komma», som Sverigedemokraterna, ble utstøtt som nazister og rasister.
Det er en klassisk politisk paradegren å skylde på andre, skriver Rohdwedder.
Men ibland tittar ett parti inåt och rannsakar sig självt och försöker att ta nya tag. Oftast handlar det om en hänsynslös valanalys, men ibland försöker partier som hamnat i opposition att ta ett omtag för att se om det finns några nya vägar framåt.
Socialdemokraterna er i en slik prosess nå. I sine første rapporter erkjenner partiet sitt ansvar for utviklingen, og innrømmer at innvandringen under deres kontroll har medført stor skade for det svenske samfunnet.
Men selv etter at SDs spådommer er oppfylt, så argumenteres det fortsatt for å utestenge SD fra det gode selskap. SD var nemlig for tidlig ute med sine advarsler. De spådde rett alt for lenge før «sosserna», og dét kan ikke aksepteres!
S-rapport med sterk kritikk av partiets egen innvandringspolitikk
På en måte har Socialdemokraterna havnet i en gisselsituasjon, kidnappet av konsekvensene som deres egen politikk har ført til. For hvordan kan de forklare at de ikke gjorde noe som helst i de til sammen 20 årene de har sittet med makten siden 1994?
Nå foreslår partiet tiltak som hardere straffer, redusert innvandring og strengere krav til at innvandrere integrerer seg og lære seg svensk. Dette er krav SD har hatt i mange år, og som selv Liberalerna og Moderaterna i dag sier de forsøker å gjennomføre, dog uten noen særlige resultater å vise til.
Men hvorfor skal vi stole på at politikerne er i stand til å løse de problemene som de selv har skapt? Dette spørsmålet stiller Henrik Jönsson i dagens sending. Socialdemokraterna har ofret det svenske samfunnet for å beholde makten.
Norge dilter etter, og det har blitt akseptabelt å snakke om «svenske tilstander». En desperat Hadia Tajik forsøker å vinne politiske poenger, og går ut og sier lørdag: «Vi må ta advarsler om svenske tilstander på alvor».
– Det betyr at vi trenger flere tiltak, både for å forebygge utviklingen og bekjempe de trekkene vi allerede ser ved kriminalitetsbildet som kan minne om Sverige
– For det andre skal det ikke gå for lang tid mellom et lovbrudd er begått til en reaksjon faktisk inntreffer. Vi vil kombinere meldeplikt og oppholdspåbud med ubetinget fengsel.
– Det tredje er at vi jobber med å senke bevisterskelen for inndragning av midlene til de organiserte kriminelle miljøene.
Som vanlig er det kun symptomene det rettes oppmerksomhet mot. Skal man løse problemene, og forhindre at vi havner i samme situasjon som Sverige, så trengs det mye hardere tiltak.
Innvandringen må stenges fullstendig, dette må inkludere familiegjenforening. Alle støtteordninger for de som allerede er her må kuttes til beinet. Alle kriminelle utlendinger må umiddelbart utvises, uansett om de hevder de risikerer fare i hjemlandet de ofte ferierer til.
Asylsøkere som ikke kan legitimere seg må isoleres til de forteller hvilket land de kommer fra.
Så må vi slutte med tullet, som da Støre jublet over at nordmenn endelig kom hjem til Norge fra Gaza. 130 av de som kom hadde ikke noe sted å bo i Norge. Den eneste tilknytningen disse hadde til Norge var at de svindlet til seg penger fra Nav. Slik åpenbar asyl-bløff må få konsekvenser.
Sist men ikke minst: Vi må slutte å dele ut statsborgerskap, og de som allerede har lurt til seg norsk pass skal ikke få bruke dette som et frikort. Alvorlig kriminalitet skal føre til utvisning av utlendinger, uansett om man har norsk pass. Hvis ikke er kampen tapt allerede.
Sannsynligheten for at dette vil bli en realitet er mikroskopisk. Mangelen på politisk evne og vilje er skrikende. Siden ingen virker i stand til å gjøre noe med problemene, så var kanskje Stefan Löfvens unnskyldning den mest effektive:
«Vi såg det inte komma».