Etter lang tids krangling har Norge og de to andre EØS-landene blitt enige med EU om størrelsen på EØS-bidraget. I bytte får Norge bedre adgang for sjømat.

Ifølge avtalen skal Norge, Island og Liechtenstein betale 3,27 milliarder euro i EØS-midler til de 15 fattigste EU-landene fram til 2028.

Dette tilsvarer rundt 38,5 milliarder kroner, og er en økning på 16,7 prosent siden forrige avtale. Norge betaler rundt 97 prosent av tilskuddene til EU, skriver VG.

Forhandlingene har pågått lenge, helt siden juni 2022. Men det var liten utvikling i samtalene før Espen Barth Eide (Ap) og EUs sjefforhandler Maros Sefcvic møttes for nesten to uker siden.

– Vårt samarbeid med EU har aldri vært tettere, bredere eller mer nødvendig, sier utenriksministeren i en pressemelding.

– Forhandlingene har vært krevende, og partene har måttet redusere sine ambisjoner underveis. Men jeg er svært glad for at vi nå har blitt enige om en balansert pakke med både en ny periode med EØS-midler, og en ny avtale om eksport av norsk sjømat til EU

Norge har innført opp mot 15.000 EU-regler i norsk lov. I tillegg leverer vi enorme mengder med strøm og gass gjennom blant annet strømkablene, noe som har medført at norske forbrukere har sett strømprisen stige eksplosivt.

Man skulle derfor tro at forhandlingene mellom EU og unionens mest velvillige samtalepartner ville gå nokså enkelt for seg.

Blant annet økes de tollfrie kvotene for marinert sild økes fra 11 400 til 28 000 tonn per år. EU skal dessuten også opprette nye kvoter for bearbeidet laks, røkt laks og fryste skallreker, samt for enkelte fiskeslag med lave tollsatser, skriver VG.

Forhandlingene om makrellkvoter var dog ikke like vellykkede.

– Norge ønsket å opprettholde markedsvilkårene for norsk makrell til EU, men EU var ikke villig til dette. Det ble begrunnet med uenigheten om forvaltningen av makrell. Fra norsk side har vi vært opptatt av å opprettholde skillet mellom markedsadgang og forvaltning fordi det er to helt forskjellige problemstillinger, sier fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.

Før avtalene kan tre i kraft må de godkjennes av Stortinget, de andre EØS/Efta-landene, og EUs 27 medlemsland. Målet er at avtalene kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024.

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»