Hvis du ikke kommer fra EØS eller Sveits, koster de toårige ingeniørprogrammene på Universitetet i Stavanger 360.000 kroner. Prisen har skremt vekk nesten annenhver sivilingeniør-student denne høsten.
Norge har i mange år latt sine egne skattebetalere finansiere studiene til utenlandske studenter. I tillegg har utenlandske studenter blitt prioritert, slik at de havnet først i køen når det gjelder de få studieleilighetene som var tilgjengelig.
Norske studenter i utlandet har samtidig måtte betale skolepenger for å studere i de aller fleste land.
Nå er reglene endret. Fra høsten 2023 må alle studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits betale for studiene i Norge selv. Dette har allerede hatt effekt, skriver Stavanger Aftenblad.
– En deprimerende situasjon for universitetet, sier pakistanske Abdul Hannan (26).
Han tar en toårig master i «Computational Engineering» på Universitetet i Stavanger (UiS), og sier at kostnadene har skremt bort mange av hans venner.
– De fikk tilbud om å studere her, men takket nei da de så årsavgiften på UiS, sier han.
Pakistan er et stort land, og tilbyr mange titalls ingeniørstudier i en rekke ulike byer. Det mangler med andre ord ikke tilbud for en pakistaner som ønsker å utdanne seg som ingeniør.
I år har UiS 55 prosent færre internasjonale masterstudenter enn i fjor. Ser man bort fra studentene fra EØS-land eller Sveits, er nedgangen på hele 72 prosent.
Nedgangen varierer litt fra universitet til universitet, men trenden er tydelig: Antallet studenter fra land som tidligere fikk finansiert studiene sine av norske skattebetalere stuper.
UiS tjener i år rundt 7,5 millioner kroner fra 60 betalende internasjonale studenter. Likevel taper universitetet rundt 32,5 millioner kroner på grunn av mangelen på internasjonale studenter.
Dette skyldes at universitetene får tilskudd fra staten for hver student, så det dreier seg om overføringer internt fra en norsk myndighet til en annen. UiS har bevisst satset hardt på å tilegne seg slik støtte.
UiS har de siste årene satset hardt på de internasjonale studentene. Universitetet har derfor en større andel internasjonale studenter enn andre universiteter i Norge.
Nå forsøker UiS å skaffe privat støtte.
– Vi håper også næringslivet vil støtte opp om en slik ordning for å sikre viktig kompetansebygging i regionen vår, sier prorektor Bjørg Synnøve Frøysland Oftedal på UiS.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) synes ikke synd på universitetene.
– Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste landet i verden, skal ha gratis utdanning for alle.
Borch peker på at norske studenter i de aller fleste tilfeller må betale studieavgift for å studere i utlandet.
– Så vidt vi vet, er det ingen andre europeiske land som ikke krever betaling fra studenter fra utenfor EU. Norge bør kunne tiltrekke seg internasjonale studenter på samme vilkår som andre land, med utgangspunkt i at vi tilbyr attraktive og relevante utdanninger av høy kvalitet.
Borch får spørsmål om hvordan UiS bør håndtere situasjonen.
– UiS har på lik linje med alle andre universiteter og høyskoler ansvar for å dimensjonere studietilbudet i tråd med søkernes ønsker og arbeidslivets behov. Vi har tillit til at de gjør gode vurderinger.
Både UiS og den pakistanske studenten Hannan mener lokalt næringsliv vil merke mangelen på utenlandske ingeniører om noen år. Equinor har ikke merket noe ennå, men sier det er for tidlig.
– Nei, det er for tidlig, men vi er opptatt av dette og følger nøye med framover, sier pressetalsperson Ola Morten Aanestad i Equinor.
Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»