Minnemarkering for deportasjonen av de norske jødene i Oslo rådhus den 24. november 2023. For 80 år siden seilte det tyske skipet DS Donau ut fra kai i Oslo 26. november 1942 med 532 norske jøder om bord. Kun ni av dem kom tilbake i live. Foto: Javad Parsa / NTB.

Norske jøder mottar trusler og hatmeldinger. De tør ikke bære symboler som viser at de er jødiske. De personlige berettelsene gjør sterkest inntrykk. Jøder sier rett ut at de føler seg hensatt til krigens dager. I undersøkelsen svarer 81,6 prosent at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder.

En lærer på en skole i Norge, som ønsker å være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet, har svart på undersøkelsen. Hun er jødisk, noe elevene vet. Hun sier at hun etter 7. oktober er redd på jobb.

– Jeg opplever direkte hets og trusler. Det er for eksempel elever som har sagt «Heil Hitler» til meg, vist «Hitlerhilsen» og sagt «Jævla jøde». Jeg har blitt spurt «Er du jøde? Jeg skal gasse alle jøder». Og så har jeg også på en truende måte blitt avkrevet mitt syn på Israel, sier hun til NRK.

Tormod Strand hadde saken i Dagsrevyen. Den ble avsluttet uten oppfølging fra myndigheter, skole eller politisk hold.

Det er klart at med Norges fredsdiplomati så er jødehat omdømme-ødeleggende. Men norske myndigheter går i forsvar, de ligger lavt og synes ikke å forstå alvoret. De er mer opptatt av å solidarisere seg med Gaza og Hamas.

Det er bare plass til «en av delene», én versjon, og jødene må vike. Slik har det vært lenge.

Det offisielle Norge har allerede klart å «operasjonalisere» jødehatet og parkere det. De verste historiene blir plassert langt ned i NRKs sak:

Jeg er lærer i norsk skole. Mine elever visste at jeg var fra Israel. Ungdommene dukket opp utenfor mitt klasserom. Da jeg åpnet døra for å komme ut, så de på meg og sa: «Vi er Palestinas hær! Slakt alle jødene» på arabisk. Saken har blitt meldt til politiet.

Det er summen av alle sakene som gir et svært alvorlig bilde. Norske jøder føler seg truet på livet, og med god grunn.

Av dem som svarer at de bærer synlige symboler på at de har jødisk bakgrunn, oppgir 88,4 prosent at de er blitt mer forsiktige med dette etter 7. oktober.

«Benjamin» hadde en venn i barneårene som var fra Midtøsten. De var mye sammen. Men da vennen fikk vite at «Benjamin» var jøde, brøt han kontakten. Etter 7. oktober dukket han opp igjen på sosiale medier:

Benjamin forteller at han la ut et bilde av det israelske flagget. Da kommenterte den tidligere kameraten, ifølge Benjamin: «Du er neste. Dere sionister skal alle dø».

Av en eller annen grunn anstiller NRK-journalistene seg naive og enfoldige:

– Blir du redd av en slik melding?

Er det vanlig at man viser null empati fordi det handler om jøder? Er det mulig å tenke seg at en NRK-journalist ville stilt samme spørsmål til en muslim?

Alle jødene NRK har intervjuet, virker oppegående og bevisste på faren. De har sett hva Hamas har gjort. De vet det kan skje her, og de merker at omgivelsene ikke vil ta det inn over seg. De er overlatt til seg selv.

– Ja, med de tidene som er nå, blir man redd. Det blir man. Man vet ikke hva de kan finne på. Du ser jo rundt om i verden, hva som skjer med jøder. Antisemittismen øker, sier han.

Han har tatovert en davidsstjerne på armen sin. Den skjuler han nå, ved kun å gå i langarmet genser.

37 prosent av dem som har hatt ubehagelige opplevelser, oppgir at det kom fra en venn eller bekjent, dvs. en som benyttet kjennskap til å påføre dem frykt.

Foto:Privat.

Jødehatere er utstuderte. En familiefar mottok et brev i postkassen: «Vi vet at dere er jøder». Han aner ikke hvem som har lagt det der, men det er nok til at han ikke våger å stille opp til intervju. Folk går under jorden. En jødinne som har tatt av seg davidsstjernen, sier hun føler hun er tilbake i Polen under krigen.

NRK-journalistene «forstår» at mange er sinte på jødene. Men dette handler ikke om sinne. Det handler om et ønske om å ta jødene.

– Måten Israel har besvart dette terrorangrepet på, har opprørt veldig mange, og også flere vestlige land har reagert, blant dem Norge. Bør ikke norske jøder være forberedt på dette sinnet?

Her nevnes Norge som gullstandarden. Kan det være at Norge reagerer på feil grunnlag? Ett spørsmål blir ikke formulert: Israel sier de vil knuse Hamas, og de kommer til å gjøre det. Det virker som mange av dem som truer jødene i Norge, ikke vil finne seg i det, og de truer med å ta sitt sinne ut på sivile jøder.

Bør en NRK-reporter da fyre opp under sinnet og forstå det?

Har en norsk jøde noe ansvar for hva Israel gjør?

Dette er et metaspørsmål. Tidligere kunne man sagt nei, men denne gangen gjelder det en eksistensiell trussel. Hamas truer ikke bare jødene i Israel, men jøder over hele verden. Derfor angår det også jødene i Norge. Men det vil ikke norske medier og myndigheter forstå. De tilkjenner ikke Israel retten til å forsvare seg, dvs. gjenreise avskrekkingen som må være der for å kunne leve i relativ trygghet i Midtøsten.

Det offisielle Norge vil ikke gå inn på de premissene som Israel legger til grunn for sin kamp. Det er kun opptatt av folkerett, og dette begrepet kastes ut uten nærmere definisjoner.

Vil undersøkelsen og svarene gjøre inntrykk på NRK? Nesten samtlige sier mediedekningen er en stor del av forklaringen på hetsen de opplever.

Dekningen legger palestinske talspersoners utsagn til grunn, og anser alt som kommer fra Israel som suspekt.

Tormod Strand kunne intervjuet sine kolleger: Hvorfor tar dere Hamas’ tall for god fisk, men polemiserer mot alt Israel sier?

Alle i NRK og norsk presse er eksperter på Israel uten å kunne noen ting. Kunnskap betyr ingenting, bare de rette holdninger.

Norge har ikke den status ute i verden som nordmenn gjerne tror. Vi blir ført bak lyset.

Forsker Johannes Due Enstad ser problemet:

94,6 prosent sier de opplever den som ubalansert til fordel for palestinerne. Og av dem svarer 96,9 prosent at denne mediedekningen har gjort livet vanskeligere for jøder i Norge, i stor eller liten grad. Enstad mener mediene bør stille seg noen spørsmål.

– Når en såpass stor andel av dem som har svart, opplever det som såpass problematisk at dekningen er som den er, så er jo det noe som gir en grunn til å undersøke nærmere. Både for mediene selv, og for forskere som er opptatt av hvordan medier dekker saker, sier Enstad.

Hvem står for jødehatet? Det spørsmålet refererer ikke NTB, selv om det er vesentlig:

5 prosent svarer noen med et høyreorientert ståsted. 48 prosent svarer noen med et venstreorientert ståsted. Og 63 prosent svarer at det var noen med en muslimsk bakgrunn.

Det er altså to grupper som skiller seg ut: Venstreorienterte og muslimer. Det er oppstått en merkelig allianse mellom disse. Venstreorienterte har lenge skullet forsvare palestinerne. De synes ikke å merke at de har beveget seg inn på et territorium som de tidligere ville dratt kjensel på som antisemittisk og skammet seg over.

De får bekreftet legitimiteten til sine holdninger av norske medier og slipper å ha dårlig samvittighet.

«Vi avventer utviklingen, men er i en prosess med å både lære hebraisk og gjøre huset klart for salg. Utviklingen er både trist og har skremmende likhetstrekk med opptrapping mot det som refereres til som Krystallnatten. Den eneste forskjellen i dag, er at vi har et sted flykte.»

Grunnen til at jøder får denne følelsen, er at storsamfunnet svikter. Akkurat som i Tysland før 1938.

Berit Reisel pleide å si: Antisemittisme er en sykdom som rammer samfunnet, men som bare jøder dør av.

Jødehat har en ødeleggende virkning på sivilisasjonen. 80 år etter Holocaust er den lærdommen glemt.

Det finnes mange «gode» nordmenn, akkurat som under krigen.

Nå er det på tide at de trer frem, før mediene og likegyldige politikere gjør at vi mister jødene. Katastrofen unngår vi ikke.

NRK: Jødehatet

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.