I et romantisk forhold kan man generelt ikke påvirke partnerens følelser med rasjonelle argumenter. Følelser er uregjerlige og for det meste instinktive ting. Det samme gjelder økonomi. For selv om følelser ikke alltid er rasjonelle, betyr dette ikke at de er falske eller meningsløse.

Dette skriver Christopher Roach i American Greatness. Roach tar utgangspunkt i Bidens ustanselige forsøk på å overbevise amerikanere om at økonomien går så det suser, takket være Bidenomics.

Nice try. The people are unhappy and not buying it.

Dette er reaksjoner basert på følelser, men følelsene baserer seg på reelle fakta om nasjonens økonomiske situasjon, som rammer amerikanerne personlig på kroppen.

Virkeligheten er at alle priser har steget, og lønningene har ikke klart å følge opp. Realformuer stagnerer eller faller i verdi, og selv middelklassen sliter med økende kostnader på alt fra helsetjenester via energi til utdanning og biler.

For noen går det riktig ille, og det er stadig flere hjemløse i USA. Da blir bløffen til Biden raskt avslørt

Heller ikke nordmenn lot seg lure av Vedums magiske kalkulkator, som fikk han til å hevde at vi faktisk fikk bedre råd da strømprisen steg til himmels.

Vedum med sin magiske kalkulator mener vi får bedre råd

Biden og hans støttespillere fokuserer på at arbeidsledigheten er lav, noe de har rett i. Men også de som arbeider har blitt fattigere, for inflasjonen rammer alle.

Situasjonen er derfor annerledes nå enn under finanskrisen 2007-09. Da var det mange som mistet både jobb og hjem, men en stor andel av amerikanerne merket egentlig ikke så mye til krisen. De fleste beholdt både jobb og bolig. Prisene steg ikke, faktisk skjedde det stikk motsatte, og amerikanere som hadde tilgang til penger kunne kjøpe seg boliger til sterkt reduserte priser.

Middelklassen, som i en normal situasjon burde være fornøyde med sin situasjon, bekymrer seg i dag over å ha råd til å betale regningene. Situasjonen er minst like ille i Norge, hvor myndigheten jobber utrettelig og bevisst i et intenst forsøk på å ruinere både husholdninger og bedrifter.

Inflasjon, klimatiltak, masseinnvandring og et skyhøyt skatte- og avgiftskrav truer livskvaliteten hos mange nordmenn, og det er en viss motløshet å spore i samtaler med venner og bekjente som sliter.

Selv nå, som Biden-regimet skryter av at inflasjonen synker, så fortsetter prisene å stige, om enn litt saktere. Men man må huske at prisene nå stiger fra et allerede rekordhøyt nivå, og lønningene står stort sett på stedet hvil.

Bidens katastrofale økonomiske politikk må bære mye av skylden. Først kom håndteringen av pandemien, som var et sjokk for amerikansk økonomi. Så ble dette forsterket av idiotiske klimatiltak og en åpen grense i sør. Statsapparatet eser ut. Det er omtrent det samme vi opplever her i Norge.

Kanskje en resesjon er det som skal til for å stanse inflasjonen? spør Roach. Men det blir som å behandle pest med kolera. Å stanse inflasjonen ved å øke rentene vil heller ikke hjelpe. Befolkningen blir fattigere uansett hva slags utgifter som øker. Dessuten er den massive offentlige gjelden et problem, siden økte renter også vil øke de nasjonale kostnadene betydelig.

Samtidig trykkes det opp nye penger raskere enn noen gang i historien, og en eller annen gang bryter systemet sammen.

Så vanlige arbeidende amerikanere er ikke særlig fornøyde med situasjonen. De forstår at det kunne vært verre, som hvis de ble stående utenfor arbeidslivet.

Men samtidig merker de den reduserte levestandarden, og det verste er kanskje at denne situasjonen ikke ser ut til å bli bedre, så lenge det grønne hysteriet fortsetter, statsgjelden øker og grensene i sør forblir åpne.

Frykten for hva slags nasjon den neste generasjonen skal leve i preger de fleste foreldre, dette gjelder også mange norske foreldre. Volden og kriminaliteten bare øker, skolene er elendige og utrygge allerede, og ingen virker interessert i å gjøre noe med årsaken.

Det grønne skiftet er som en hellig ku blant nesten hele den norske «eliten». Den norske krona stuper i verdi, så snart kan vi bare glemme den årlige utenlandsturen som selv min mor hadde råd til på 80-tallet, selv om hun var en lavt betalt alenemor som forsørget tre barn i et flott rekkehus med fire soverom.

For tyve år siden tjente min familie langt mindre enn i dag, og vi måtte behandle boliggjeld og studielån mens renta var rundt 7 prosent. Allikevel følte vi oss langt rikere den gangen enn nå. Kjøpekraften forsvinner, sakte men sikkert, selv for folk som har nedbetalt all gjeld.

Amerikanerne trenger bare å tenke noen få år tilbake, i Trumps periode i Det hvite hus. Prisene var lave, lønningene steg, drivstoff var billig og man slapp å bekymre seg over at USA blandet seg inn i kriger i andre deler av verden.

Biden tror han kan bløffe den amerikanske befolkningen, slik at de tror at de har det like bra nå som da. Men folk lar seg ikke lure, noe de elendige meningsmålingene viser.

Det hjelper ikke å trikse med regneark og voodoo-økonomi. For hvis man føler seg fattigere, så er man trolig fattigere.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!