Palestina-flagget ble onsdag morgen heist utenfor Oslo Rådhus. Ordfører Anne Lindboe fra Høyre besvarte spørsmål fra NRK og hun kunne like gjerne representert SV. Lindboe gjentok to ganger at antall drepte barn på Gaza-stripen er unikt høye. Hun fikk spørsmål om hvorfor Rådhuset ikke var lyssatt med det israelske flagget etter 7. oktober, men unnvek spørsmålet ved å si at det hadde vært enn «markering» på Oslo Rådhus sist lørdag, halvannen måned etter massakren.

Lindboe har ikke moralsk mot til å si at det er forskjell på Israels bombing av Gaza og Hamas massakre på israelere. Nazi-Tyskland innførte terrorbombing allerede ved invasjonen av Polen, og fortsatte med Rotterdam og senere bombingen av engelske byer: Udiskrimerende bombing er terror mot sivile. Det er denne tradisjonen Hamas representerer. Deres angrep har ikke bare samme mål som nazistene, men metodene er de samme: Bestialitet og sadisme.

De allierte svarte på nazistenes krigføring ved å bombe tyske byer. Først bombet man krigsviktig industri og infrastruktur, men etterhvert gikk man over til å bombe byer for å knekke kampmoralen. I Dresden og Hamburg ble titusener drept. Det samme skjedde i Tokyo senere i krigen. Isolert sett var dette krigsforbrytelser, men de blekner mot nazistenes.

De allierte hadde en legitim grunn til å bombe Tyskland. Hamas hadde ingen legitim grunn til å terrorisere Israel. Når akademikere og andre viser forståelse for Hamas terror og kaller det forsvarskamp er dette en moralsk utglidning. Enda verre er det når våre politiske myndigheter er på samme galei.

Anne Lindboe tilhører politikerklassen som tror de kan bestemme utviklingen ved å definere den på riktig måte. Innerst inne vet de nok at deres ord ikke utgjør noen beskyttelse mot en utvikling i retning «Sverige». Men enn så lenge sier hun og byrådsleder Lae Solberg de riktige tingene og tror det skal gå bra. De kjøper seg tid. Høyre vil pynte til ramadan neste år.

Det skal være en «by for alle», men Lindboe bruker gjentatte ganger ordet «den lille jødiske minoriteten» og i det ligger det en antydning at den er lite å bry seg om og kanskje vil bli enda mindre. Med Høyre og venstresidens politikk vil jødene forsvinne. Kommer Høyre til å beklage det den dagen det blir klart at Norge ikke lenger har offisielle jøder? Dagens politikere skyver slike spørsmål foran seg.

NRK-reporteren stilte noen kritiske spørsmål: -Hvorfor skal Oslo kommune drive utenrikspolitikk? Lindboe skjøv alle de drepte barna foran seg. To ganger. Det var begrunnelsen. Oppfølgingsspørsmål kunne vært: Har det vært flagget for jemenittiske barn? Syriske? Eller skyldes empatibølgen at det er Israel som har drept dem? Hvis svaret er ja, kan det tenkes at det bak empatien ligger en skjult motvilje mot Israel som 7. oktober var utsatt for den verste massakren siden Holocaust.

Men dit ønsker ikke Lindboe og Høyre å gå. De forstår ikke at de frivillig gjør seg selv til gisler for en politikk som de ved neste korsvei kan få problemer med.

«En by for alle» betyr en by fri for jøder. En judenrein by.

Akkurat slik Hamas forgjengere gikk inn for og effektuerte.

Det er i de fotsporene de pene menneskene i Høyre går.