Justin Trudeau har vært en mislykket statsminister for Canada. Hans politiske forfall gjenspeiler andre «progressive» ledere i nyere tid, spesielt New Zealands Jacinda Arden.

Å være vitne til Trudeaus periode som statsminister har vært som å bevitne en bil i sakte bevegelse mot en uunngåelig trafikkulykke, skriver David Collins i The Telegraph. Collins er professor i internasjonal økonomisk lov ved University of London.

The slow-motion car crash that has been Justin Trudeau’s time as prime minister of Canada appears to be nearing its merciful conclusion.

Det er vanskelig å se hvordan Trudeau skal kunne fortsette mens han beveger seg fra den ene kontroversen til den andre. Som kanskje den mest woke politikeren i Vesten, har han vært venstresidens darling. Han har knelt for BLM, iført seg halal-sokker og irettesatt studenter for å bruke det «kvinneundertrykkende» ordet mankind i stedet for people kind.

Oh, yeah, here we go, exactly, kommenterte studenten tørt.

Trudeau har i stor grad vært under regimemedienes beskyttelse, særlig gjelder dette det statsfinansierte CDC (Canada Broadcasting Network). Slik har han snublet seg gjennom åtte år som leder av Canadas Liberal party.

Under pandemien var Trudeau en av de verste tyrannene i den vestlige verden, i følge med Ardern og myndighetene i Australia, Østerrike og de delstatene Demokratene kontrollerte i USA.

Hans behandling av truckerne skapte reaksjoner over hele verden, særlig da Trudeaus partner in crime Chrystia Freeland sperret kontoene til mange av de fredelige demonstranterne. Freeland har for øvrig sittet i styret til World Economic Forum (Board of Trustees) siden 2019. Trudeau selv har vært en av disse såkalte Young Global Leaders, så tilknytningen til Davos-mafiaen er åpenbar.

Klaus Schwab og drømmen om global fascisme

Det siste valget i 2021 gikk ikke så godt for Trudeau. For å beholde makten måtte han inngå et samarbeid med det sterkt venstrevridde partiet New Democratic Party (NDP). Trudeaus parti fikk færre stemmer enn hovedkonkurrenten Conservative party.

Trudeau nyter ikke noe særlig respekt i Canada etter sin tyranniske opptreden under pandemien.

He is widely reviled across Canada as a performative, lightweight short on common sense and big on showy PR.

Hele hans mediapersonlighet er designet for å appellere til en woke, urban intelligensia, skriver Collins. Blant vanlige folk møtes hans intetsigende pressekonferanser med latter og forakt.

Dessuten oversetter han konsekvent sine plattheter til fransk også, slik at han får dobbelt så langvarig oppmerksomhet av mediene.

Trudeau er en mann som totalt mangler anstendighet. Selvsagt er han klimahysteriker på sin hals, noe som blant annet er symbolisert ved at han presser frem en latterlig skatt på utslipp av CO₂ i et forsøk på å oppnå det umulige målet om Net Zero, men som kun leder til et økonomisk selvmord, Greta-style.

Canadiske myndigheter fortsetter forfølgelsen av truckerne

Man får håpe at Trudeau nærmer seg slutten på sin politiske karriere. Canada kan dessverre ikke avholde parlamentsvalg før tidligst 2025, så Trudeau har mye tid igjen på å fortsette raseringen av det tidligere så beundrede og vellykkede landet Canada.

Collins mener andre vestlige politikere, inkludert Rishi Sunak, bør ta lærdom av katastrofen Trudeau.

Trudeau’s political descent mirrors that of other “progressive” leaders in recent times, notably New Zealand’s Jacinda Arden, Italy’s Mario Draghi and current US President Joe Biden. So Rishi Sunak beware: throughout the world, voters can see through gesture-politics.

Den arbeidende befolkningen i Vesten er møkk lei av en stadig voksende stat som tvinger seg inn i livene deres, mens den spiser opp deres hardt opptjente penger med skyhøye nivåer på skatter og avgifter.

Stadig flere i Vesten er lei klimahysteri, befolkningsutskifting, globalistiske løsninger og antidemokratiske lover om hva man har lov til å mene og si. Særlig siden pengene sløses bort på klimatiltak og utlendinger, mens en opprinnelige befolkningen kun møtes med forakt. Vanlige folk er lei av woke og minoritetenes undertrykkelse av majoritetene, enten det kommer fra muslimer eller transaktivister.

Politicians like Justin Trudeau fail because they don’t understand that ordinary people value freedom and the ability to shape their own destiny.

Fremtidens valg vil derfor ikke vinnes av såkalt woke venstreliberale partier som Trudeau representerer, eller virkelighetsfjerne partier som Sunaks Tory-parti.

Problemet både for Storbritannia, og oss i Norge, er at de gode alternativene virker ikke-eksisterende, med unntak av noen alt for små partier.

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»