Våpen med kunstig intelligens endrer moderne krigføring. Avgjørelsen om å avfyre dødelige våpen er i ferd med å flytte seg fra menneske til maskin.

Den amerikanske satsingen på KI har ført til utvikling av små overvåkingsdroner som opererer for egen maskin i spesialoperasjoner. Ifølge nyhetsbyrået AP har bruken av nye, avanserte droner hjulpet Ukraina i krigen mot Russland.

Teknologien brukes også til å overvåke helsetilstanden til tusenvis av soldater. Ved hjelp av KI overvåkes maskinene i det amerikanske flyvåpenet og gir beskjed når vedlikehold er nødvendig.

Pentagons store nysatsing innen kunstig intelligens har fått navnet Replikator. Målet er å holde tritt med Kina i utviklingen av billige, forbrukervennlige KI-drevne autonome fartøy og maskineri.

– Prosjektet vil påskynde utviklingen i amerikansk militær innovasjon mot plattformer som er små, smarte, billige og mange, sa den amerikanske viseforsvarsministeren Kathleen Hicks i en tale i august.

Detaljene som har kommet ut om Replikator, er vage, men eksperter forventer at vanskelige avgjørelser vil bli tatt om hvilken KI-teknologi som er moden og pålitelig nok til å bli satt inn i våpensystemer.

Det er liten tvil blant forskere, bransjeeksperter og forsvarsansatte i Pentagon om at USA i løpet av få år vil ha utviklet fullt ut autonome dødelige våpen.

Til tross for at offisielle kilder hevder at mennesket alltid vil ha kontroll, sier eksperter til AP at utviklingen i hastigheten til dataprosessering og maskin-til-maskin kommunikasjon vil gjøre mennesket til andrepilot.

Det gjelder ikke minst hvis utviklingen mot autonome dronesvermer blir fullført. Det er uklart om det amerikanske forsvaret er i ferd med å utvikle dronesvermer. Talspersoner for Pentagon vil ikke svare på spørsmål om dette.

Men militærledelsen i Pentagon har over 800 KI-relaterte prosjekter på sin uklassifiserte portefølje.

– Den kunstige intelligensen vi har i Forsvarsdepartementet, er godt utnyttet og er egnet til å forsterke innsatsen fra mennesker. Det er ingen kunstig intelligens som opererer på egen hånd. Mennesket bruker KI til å forstå krigen bedre, sier Missy Cummings som leder George Mason-universitetets senter for robotforskning.

Den amerikanske forsvarsgrenen Space Force benytter seg av prototypen Machina til å holde orden på 40.000 objekter i rommet. Algoritmene til Machina styrer sensorene på teleskoper.

Den kunstige intelligensen holder orden på hvilke objekter som bør følges. Space Force administrerer også et KI-prosjekt der radardata analyseres for umiddelbart å kunne oppdage rakettoppskytinger.

Det amerikanske flyvåpenet utnytter kunstig intelligens for å forutse når 2.600 fly og helikoptre trenger vedlikehold.

– Maskinlæringsmodellene er i stand til å identifisere mulige feil lenge før de inntreffer, sier Tom Siebel til AP. Han leder Silicon Valley-selskapet C3 AI.

I Ukraina deler NATO-allierte informasjon som er samlet inn ved hjelp av kunstig intelligens. Ett av programmene, Maven, ble startet i 2017 og benyttet av amerikanske spesialsoldater i kampen mot IS og al-Qaida i Midtøsten.

– For å overleve på slagmarken i dag, må militære enheter være små. De må for det meste være usynlige og bevege seg raskt fordi et stadig økende nettverk av sensorer lar hvem som helst se hvor som helst, når som helst. Det du kan se, kan du skyte ned, uttalte den daværende øverstkommanderende for de amerikanske styrkene, Mark Milley, i en tale i juni i år.

Offisielle amerikanske militære kilder hevder at det kun er i defensive operasjoner at KI får ta avgjørelser om liv og død. De sier det er frykt for at eventuelle større feil i systemene kan få KI til å ta livet av sivile eller vennlige styrker.

Lederen for kunstig intelligens i Pentagon, Craig Martell, er fast bestemt på at slike feil ikke skal forekomme.

– Uansett om systemet er autonomt, vil det alltid være en ansvarlig operatør som skjønner begrensningene i systemet, som har trent med systemet, og som kan ta avgjørelse om ildgiving, sier Martell.

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!