Mandag åpnet rettssaken mot seks ungdommer tiltalt for medvirkning til drapet på Samuel Paty, 16. oktober 2020. Drapsmannen, tsjetsjenske Anzorov ble skutt og drept av politiet. Fem ungdommene vil bli stilt for en ungdomsdomstol som foregår bak lukkede dører. De var 14-15 år den gangen. Det var de som pekte ut Paty for Anzorov. Den sjette spredte et rykte om at Paty hadde bedt muslimske elever stå frem og forlate klassen før han viste karikaturene av Muhammed.
Paty’s family see the trial of the teenagers as crucial, according to Virginie Le Roy, a lawyer representing his parents and one of his sisters.
«The role of the minors was fundamental in the sequence of events that led to his assassination,» she said.
During questioning, the teenagers swore that at most they thought Paty would be «flagged up on social media», «humiliated» or maybe «roughed up» but they never imagined «it would go as far as murder».
Patys familie ser på rettssaken mot tenåringene som avgjørende, ifølge Virginie Le Roy, en advokat som representerer foreldrene hans og en av søstrene hans.
«De mindreåriges rolle var grunnleggende i hendelsesforløpet som førte til attentatet mot ham,» sa hun.
Under avhør sverget tenåringene på at de på det meste trodde Paty ville bli «flagget opp på sosiale medier», «ydmyket» eller kanskje «bøllet med», men de så aldri for seg at «det ville gå så langt som drap».
Drapet på Paty ble gjenopplevd da nok en lærer ble drept forrige uke. Dominique Bernard (57) ble drept på en skole i Arras. Også hans drapsmann, Muhammed Moguchkov, var fra Kaukasus-området.
Politiske myndigheter sliter med å finne de riktige ordene. De har mange hensyn å ivareta. Men man ser at drapene gjør voldsomt inntrykk på sivilsamfunnet.
Lærerne har en status, de står for noe. Det blir som om de falt på post.
De forsvarte ytringsfriheten. Paty ble drept som en direkte konsekvens av at Charlie Hebdo hadde republisert karikaturene. Sist de gjorde det, i 2015, ble 12 medlemmer av redaksjonen slaktet ned i kontorene.
Borgerrettstenkende franskmenn har ikke glemt hvem som drepte dem.
Men det har norsk akademia. Rundt 300 har undertegnet et opprop som krever full boikott av israelske læresteder. Det er som om det ikke finnes noen motstandskraft ved de høyere lærestedene. Jødehatet glir rett inn. Det er som om vi befinner oss i Tyskland i tredveårene.
Vi er akademikere og administrativt ansatte som ber ledelsen ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge om å iverksette en umiddelbar akademisk boikott av israelske universiteter og høyskoler. Det er et akutt behov for tiltak som kan bidra til å stoppe Israels brutale okkupasjon og krigføring mot palestinerne. Mange akademikere og fageksperter omtaler det som nå skjer i Gaza som et folkemord.
Samtidig ber vi alle våre israelske kolleger om å vise motstand mot Israels brutale krigshandlinger og okkupasjon av palestinere. Vi kommer med dette oppropet i solidaritet med alle som har uttalt seg mot israelsk apartheid og de pågående forbrytelsene mot menneskeheten i Gaza.
Formålet med akademisk boikott er å støtte opp om frihet og rettferdighet for studenter og akademikere i Palestina og Israel. Hensikten med en akademisk boikott er dermed å utvide — ikke å begrense — akademisk frihet.
Dette er patetisk. Her går man i forbønn for kreftene som har varslet at de er fast bestemt på å gjennomføre Endlösung 2.0. Massakren 7. oktober var et forvarsel.
Hva har skjedd med våre høyere læresteder som er i stand til å lire av seg en slik svada?
Man later som om Gaza var et høyt utviklet samfunn, med høy standard og at de stygge israelerne har ødelagt akademisk frihet. Denne skjønnmalingen av Hamas salafistiske diktatur er grotesk og komisk.
1. For å protestere mot de enorme ødeleggelsene av den palestinske høyere utdanningssektoren i Gaza som følge av de pågående israelske angrepene, og for å protestere mot den kontinuerlige undertrykkelsen av høyere utdanningssektoren på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
2. For å protestere mot at palestinske og israelske akademikere og studenter frarøves sin akademiske frihet.
a. Palestinske akademikere har, som resten av den palestinske befolkningen, levd under okkupasjon i mange tiår. Studenter og ansatte er blitt drept eller fordrevet av bombingen i Gaza. Samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Gaza er ødelagt av israelske bomber. Studentene har blitt frarøvet sitt utdanningstilbud i over en måned. På Vestbredden har israelske militærstyrker iverksatt veisperringer («check points») og portforbud som forhindrer akademikere og studenter fra å nå lærestedene. Palestinske studenter blir jevnlig utsatt for vilkårlige arrestasjoner og lærestedene blir invadert og ødelagt av israelske militærstyrker.
b. Institusjonell autonomi og akademisk frihet i den palestinske høyere utdanningssektoren blir sterkt begrenset av Israel gjennom den såkalte ‘Procedure for entry and residence of foreigners in the Judea and Samaria area’ (Israels betegnelse for den okkuperte Vestbredden). Siden mai 2022 har det israelske militæret hatt fullmakt til å bestemme hvilke utenlandske akademikere og studenter som får lov til å besøke, arbeide eller studere ved universiteter og høgskoler på den okkuperte Vestbredden. De bestemmer også hvilke temaer akademikere får lov til å forelese over.
At Israel er et samfunn under angrep som står sammen forsvinner fullstendig i oppropet. Her later man som om akademisk frihet er undertrykket i Israel.
c. Israelske akademikere og studenter har fått sin egen ytringsfrihet og akademiske frihet begrenset gjennom the IsraeliBoycott Law of 2011. Ifølge denne loven kan israelske akademikere og studenter bli frarøvet rettigheter, for eksempel muligheter til å søke forskningsmidler og stipender, dersom de uttrykker støtte for boikott av Israel. Israelske akademikere møter også restriksjoner gjennom theEntry into Israel Law. Denne loven forbyr utenlandske kolleger innreise til Israel dersom de har uttrykt støtte for boikott av Israel.
3. Det er godt dokumentert at israelske akademiske institusjoner har bidratt til utvikling av våpen og teknologi som brukes i okkupasjon og drap av palestinere, og til å legitimere krigføringen mot et okkupert folk. Israelske universiteter har infrastruktur på okkuperte områder. Ingen israelske universiteter har offentlig fordømt de systematiske overgrepene mot den palestinske høyere utdanningssektoren.
4. For å utøve reelt og symbolsk press på israelske universiteter og høgskoler for at de skal aktivt arbeide for en slutt på okkupasjonen og innføring av like rettigheter for israelere og palestinere. En akademisk boikott av israelske institusjoner bør være aktiv frem til disse betingelsene er møtt.
Israelernes forsvar for sitt land forblir uforståelig. Ingen Hamas-massakre på sivile her.
Derimot ser vi igjen at Russlands angrep på Ukraina trekkes inn som en parallell.
- At norske universiteter og høgskoler aktivt støtter utsatte palestinske akademikere, slik man tidligere har støttet ukrainske akademikere gjennom Ukrainian scholars at risk.
Espen Barth Eide har trukket samme parallell: Hvis Norge protesterer mot bombingen av Ukraina må det også protestere mot bombingen av Gaza. En fordumming man ikke skulle tro en utenriksminister ville stå for.
Norske akademia klarer ikke ta inn over seg salafisme og jihad. De dreper europeiske akademikere. Men norske er mest opptatt av å boikotte Israel og solidarisere seg med Hamas og Gaza.
Hvordan kommer det til å gå med oss?
https://khrono.no/opprop-for-akademisk-boikott-av-israel/828764