Dagens daglige leder av Antirasistisk senter, Hatem Ben Mansour, hyller arbeidet organisasjonen har gjort i 40 år som et «fyrtårn mot rasisme og hat».

– Kampen for å være en del av det norske samfunnet er på mange måter vunnet, skriver Mansour i Utrop.

– Gjennom min barndom var Senteret med lederen Khalid Salimi et fyrtårn til støtte og motstand i utenforskapet og mot hatet som var del av tilværelsen til et enslig brunt barn i et tilsynelatende homogent og fargeløst 80-tallets Norge, fortsetter Mansour.

Han forteller om et Norge hvor nazister truet med terror, høyreekstreme partier søkte makt gjennom ekstrem rasisme, og hvor Arne Myrdal prøvde å få fotfeste med sitt rasistiske budskap i Oslo.

Mansour hyller Khalid Salimi for å være den som fikk bukt med alt dette, og hevder at Antirasistisk Senter representerer håp for mangfold og likeverd.

– En mengde artister, kunstnere, forfattere og kulturpersonligheter har tatt plass, og flere har blitt mer enn minoritetenes stemmer. De har gjennom et vellykket arbeid med synlig mangfold også blitt Norges stemmer, hevder lederen av Antirasistisk senter.

Den antirasistiske estetikk

I tillegg til å ta mye av æren for å ha satt mekanismer for diskrimineringsvern og hatytringsparagrafen på dagsordenen, så mener Mansour at det fortsatt mangler noe.

Nemlig politisk og økonomisk likestilling.

– Det kan ofte se ut som vi også har oppnådd et visst politisk mangfold. Eller er disse, slik menneskerettighetsaktivist Nancy Herz har poengtert, kanskje bare mangfolds alibier? spør Mansour, som utdyper:

– Innvandrere og etterkommere er over 30 % av Norges befolkning, men bare 11 av 169 stortingsrepresentanter, 6,5 %, og så få som 1 av 20 statsråder, 5 %. Blant statlige og kommunale toppledere 0. Målt mot 1983, er likevel 11 stortingsrepresentanter mer enn 0, og én statsråd mer enn ingen. Mangfold mangler i maktens saler og korridorer.

Mansour mener det også er et godt stykke igjen til økonomisk likestilling for innvandrere i Norge.

–Halvparten av alle barn som lever i familier med varig lavinntekt har innvandrerbakgrunn, hvilket også betyr at halvparten av alle barn med innvandrerbakgrunn lever i det som strengt tatt er fattigdom. Fattige barn med innvandrerbakgrunn utgjør mer enn 15 % av alle barn, og rundt 25 % i byer som Oslo og Drammen, hevder Mansour.

Han hevder til slutt at politisk og økonomisk likhet for alle innvandrere i Norge, nå må bli det viktigste å jobbe videre med.

– Vi trenger økonomisk og politisk likhet for rasialiserte minoriteter først, fordi spiralen nå går feil vei, og minoriteter må bli økonomisk og politisk likestilte om vi skal nå målene om mangfold og likeverd, sier Mansour.

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»