Årets klimatoppmøte starter den 30. november, og staten bruker 499.000 kroner på flybilletter til Dubai, men ingen skeptikere får være med. Heldigvis er det skikkelig vinter i Norge, og derfor slipper vi det verste av krise­propagandaen før oppkjøringen, men hysteri blir det nok av: Over 50 organisasjoner skal holde klima­markeringer over hele Norge for å kreve at verden slutter med naturens hydrokarboner.

Etter 27 klimatoppmøter forlanges det nemlig at man endelig «tar klima på alvor» (sic!) og begynner å forhandle om kutt i fossil energi­produksjon – som jo er eneste måte å oppnå virkelige CO2-kutt. Fossilkutt har imidlertid aldri vært på forhandlings­bordet: Så langt har planen vært å slippe ut CO2, for så å fange den inn igjen til ekstreme kostnader – men nå skal det altså bli andre boller? De mest klima­religiøse tror på det.

Etter 27 mislykkede klima­toppmøter skal det endelig skje noe

Arrangørene for markeringene spenner fra Naturvern­forbundet og Fagforbundet og ned til Oslo Bispedømme og Økobuddhistene (ja da, de finnes). Og alle sverger på at nå – nå er det alvor for alvor, på alvor. De sier i en pressemelding:

– Klimapolitikken i Noreg må styrkjast drastisk. Ekspertar seier at alle land, inkludert Noreg, må slutte med oljeleiting, fase ut olje og gass og satse på energieffektivisering og skånsam fornybar energi. Likevel held Noreg fram med å føre ein aggressiv oljepolitikk, som aukar utsleppa både her og i andre land.

De «ekspertene» er selvsagt betalt for ikke å bruke en kalkulator, og de forholder seg ikke til empiriske fakta: Bare vestlige land forøker å kutte fossilbruken, mens resten av verden øker den. Og til tross for billioner sløst bort på «energi­omstillingen» i Europa, så virker det ikke: Siden 2015 har Tyskland forsøkt å fase ut olje, gass, kull og uran til fordel for «fornybar» energi fra industrielle vindturbiner og solpaneler – og resultatet er like nedslående som varslet på forhånd.

Den realfaglige sannheten er at det finnes ingen energikilder pr. i dag som kan erstatte Europas (og verdens) enorme bruk av olje, kull, gass og uran. Det er et selvbedrag. Og ingen alternative løsninger kan gi Europa energi i vinterkulda når polare høytrykk gjør det iskaldt og vindstille. Det er et luftslott.

«Det grønne skiftet» er teknisk og økonomisk umulig, og er basert på eventyr, propaganda, talljuks og science fiction. Det har aldri vært mulig, men jø og fyse så profitabelt det er å prøve! Måtte klimakrisen aldri ta slutt, sier kreftene som plutselig har blitt mer opptatt av miljø enn av profitt, ifølge dem selv. De ler hele veien til skatte­paradiset Dubai.

Klimatoppmøtene handler ikke om klima, de handler om penger

Fattige land vil ha penger av vestlige land for «tap og skade» de er påført av vestlige lands bruk av fossil energi (egentlig av naturens vær og klima­endringer, men fakta har ingen plass i dette sirkuset). De pengene skal brukes til å late som om de driver med «klimatiltak», og med så mye penger i spill blir det rekordoppmøte i Dubai:

Nær 80.000 politikere, byråkrater, journalister, næringslivs­­ledere og representanter for ikke-statlige organisasjoner skal flys inn til de to ukene toppmøtet varer, fra 30. november til 12. desember. Under COP27 i Sharm el-Sheikh i 2022 var det nesten 50.000 til stede, mens «bare» 40.000 deltok på COP26 i Glasgow etter covid-nedstengningen. Penge­karusellen gjør at det også blir rekord for representanter fra private selskaper. Det er ekstremt kostbart, men anses som en god investering:

COP28-sekretariatet inviterer bedrifter til å betale for plassering, akkreditering og taletid under FNs klima­toppmøte i Dubai, med sponsor­pakker på opptil 8,2 millioner dollar, tilsvarende 87 millioner norske kroner, ifølge dokumenter som er lekket ut. Er ditt selskap villig til å bla opp, kan du få privilegert tilgang til «blue zone», altså akkreditert sone hvor FN-topper og verdensledere samles.  Det sier vel det meste om hvor fokus ligger.

Alle bør krysse fingrene og håpe COP28 mislykkes

Så blir det suksess denne gangen? Blir jorden reddet fra både hydro­karboner og klima­ragnarok? Alle sverger på at denne gang skal det lykkes, for nå haster det virkelig, virkelig, virkelig, og denne gangen mener de det, virkelig og på årntli’, altså.  La oss alle håpe de mislykkes som før, for hvis COP28 skulle klare å enes om at kull-, gass- og olje­produserende land kutter produksjonen med eksempelvis 20 prosent, vil følgende skje:

Energimangelen vil skape pris­eksplosjon på all energi globalt. Det vil igjen gi pris­eksplosjon på alle produserte varer og all transport av varer. Det innebærer også pris­eksplosjon og mangel på kunst­gjødsel, mangel på drivstoff til landbruket, som igjen vil skape global matmangel og pris­eksplosjon på alle matvarer. Alt dette vil igjen få global handel til å gå i stå og skape enorm fattigdom. Og fattigdom kombinert med matmangel vil igjen skape borgerkriger og kriger om ressurser – mens naturens evige klima­endringer vil fortsette som før.

Hele verden vil falle fra hverandre. Bortsett fra for dem som tilfeldigvis deltar på COP28 og produserer vindmøller, solpaneler, hydrogen, batterier og andre «klima­løsninger» – inklusive dem som produserer fossil energi. Pris­økningene på energi vil gjøre alle slike produkter mer lønnsomme (for alt lønner seg, bare prisen blir høy nok), og alle kan skåle i champagne for samarbeidet – i trygg forvissning om at «fornybart» aldri noensinne vil løse energi­problemene.

Det har nemlig aldri vært mulig. Målet er i stedet å få klima­gullgåsa til å vare så lenge som mulig før klima­boble­økonomien imploderer.

Så hvis du tror klima­endringer er den største trusselen mot menneske­heten, så er du passe lettlurt.