Piers Morgan har et program han kaller Uncensored. Det har fått ny aktualitet i den sivilisasjonskrigen som raser, utløst av 7. oktober. Norman Finkelstein er selv jøde og har foreldre som opplevde Holocaust, et poeng han ofte bruker. Han er blant Israels skarpeste kritikere.

7. oktober krysset han en linje da han i flere tweets kalte Hamas’ angrep for «heroiske». Piers Morgan forsøker å stille ham til ansvar. Finkelstein sier han ikke var klar over omfanget av angrepet. Hah hørte tallet 50 drepte. Morgan pulveriserer dette tallet. Lørdag middag var det klart at Israel opplevde noe som var helt ute av proporsjoner. Om kvelden hadde verden fått med seg grusomhetene.

Finkelstein gjør noen små justeringer/innrømmelser, men ikke på det fundamentale: Han sier det er uavklart om babyer ble halshugget og kvinner voldtatt.

Han sier lenger ut i samtalen at det ble begått «atrocities» og at det er det samme som terror.

Men han trekker frem hvite abolitionists, slaverimotstandere i USA: En sort slave, Nat Turner, ledet et slaveopprør. De gikk inn i hvite amerikaneres hjem og hakket dem til døde. Dette forsvarte den hvite slavemotstanderen Finkelstein siterer. Ergo: Han mener det er en parallell til Gaza, som han konsekvent kaller en KZ, en konsentrasjonsleir.

Finkelstein legitimerer Hamas og deres handlinger. Han legitimerer deres verdenssyn og vi vet hva det går ut på. Han er veltalende, men amoralsk. Mange på venstresiden og blant muslimer støtter seg på hans syn.

Douglas Murray hadde samme dag vært på rettsmedisinsk institutt i Tel Aviv og med egne øyne sett likene av forkullede mennesker. De er brent hinsides gjenkjennelse. Selv ikke DNA har overlevd.

Murray sier Finkelstein lider av sosiopati. Det er et lite antall mennesker Murray nekter å diskutere med. Finkelstein er en av dem.

I samtalen med Morgan finner han hele tiden en ny utvei for å slippe å svare på spørsmålene.

Finkelstein innfører sin egen proporsjonalitet. Mange i Vesten er i dag enig med ham.

Et ubehagelig spørsmål er om ikke våre medier ved å hele tiden kritisere Israel for å være uproporsjonal i deres svar, egentlig publikum inn i tankemønstre som rettferdiggjør Hamas’ handlinger.

Det er et spørsmål som fortjener å stilles.

Murray fant svaret på likhuset i Tel Aviv. Men dit ønsker ikke Finkelstein gå.

Verdens reaksjon på Israels svar er så tvetydig og antiisraelsk at dert utløser en jødisk ensomhet som jødene trodde de var ferdig med.

Nå er den tilbake.