Eurabia er en teori som fikk en hard medfart i «redaktørstyrte media». Konklusjonen var kort og godt at det hele var en konspirasjonsteori. Da jeg gikk i folkeskolen fikk vi ofte stiloppgaver der vi skulle beskrive et fremtidssamfunn. Noe av det vi skrev om kom til å stemme, men mye ble helt annerledes.
Den morgenen vi ruslet til skolen med nyheten om at briter og franskmenn hadde invadert Suez sa de voksne at nå ble det krig. Unge som kom hjem etter å ha tjenestegjort i Gaza hadde mye å fortelle. Her hjemme trodde de fleste på vårt samfunn og våre verdier. Arabere og muhammedanere – som vi alle sa . var noe fjernt og litt skremmende. Det jeg kjente til ble fortalt av sjøfolk som hadde vært innom Aden.
Israel var et fyrtårn i et ellers initiativløst og bakstreversk Midtøsten. Min lærer som var AP-mann samstemte med Håkon Lie i at «Israel var det nye sosialistiske tusenårsriket». Kibutzer ble forklart som det ypperste av sosialisme,
Senere mistet HaAvoda makten i Israel. Landet fikk en annen politikk og en annen økonomi. Nå er Israel et av de fremste høyteknologisamfunn, men fremdeles med kibutzer. Demokratiet kan til tider bli som «en polsk riksdag» men det er et velfungerende demokrati. Ved det skiftet endret også stemningen i norske media seg som den gjorde blant «venstresida». Norsk midtøstenpolitikk dreiet sakte mot araberne og islamsk tankesett.
Da jeg kom til universitetet ble vi stadig stoppet av entusiaster fra ekstremvenstre som ville fortelle oss at Israels jøder var politiske overgripere som hadde stjålet landet til noen de kalte «palestinerne». «Palestinere» var de samme som vi fra før kjente som «palestinaarabere». Som kjent var Palestina et navn britene brukte på det de kalte sitt «protektorat». Vi ble fortalt at konfliktens kjerne var at jødene hadde opprettet en stat på palestinernes land. Israel var en okkupasjonsmakt slik tyskerne var det i Norge mellom 1940 og 1945. Denne fortellingen tok ytre venstre med seg når de senere fikk seg arbeid i norske media og utdannelsesinstitusjoner. Eller når de skrev lærebøker som ble godkjente av deres åndsfrender i byråkratiet. Likevel slik at fortellingen ble litt justert. Nå er det «Vestbredden» og Gaza som er okkuperte. Under ligger fremdeles at hele staten Israel ligger på okkupert land. Gaza er «okkupert» fordi Israel «har stengt grensene hermetisk». Ingen spør dem hvordan Hamas har kunnet bygge milevis med tunneler og hentet inn avanserte våpen som de angrep med den 7. oktober og senere? Det passer ikke inn i fortellingen om «verdens største åpne fengsel».
Apropos: Merk at norske media kun viser til sivile tap og barn som er drept. Det på tross av at alle vet at IDF går etter hamaskrigere og hamasledere og at Hamas av den grunn er sterkt svekket. Trekker IDF seg tilbake i dag vil disse «sivile» og deres medløpere i Europa løpe ut på gaten og rope: Vi vant, vi vant, Allah u Akbar. Norske media lager et stort nummer av barn i kuvøser, men da IDF troppet opp ved sykehuset fikk de vite at man ikke trengte kuvøser, men oksygen. Israel blokkerer vann og el- forsyningen til Gaza roper NRK. Si meg hvilke nasjoner som forsyner dem som slakter deres sivile med vann, elektrisitet og drivstoff til fiendens krigere? Skal jeg slipe kniven til han som vil skjære strupen min av fordi FN sier det?
De venstreekstreme var ikke bare for «palestinerne», de var også for deres samarbeidspartner Røde armè fraksjon. Eller Bader-Meinhof om du vil. Da DDR gikk i oppløsning fikk bl.a Souhaila Andrawes fast opphold i Norge. Hun var en terrorist tilknyttet «Folkefronten for Palestinas frigjøring». Det er grunn til å tro at hun også hadde sympati og støtte fra norske regjeringsmedlemmer.
Det er med en viss undring og vemod jeg konstaterer at ungdommer fra Utøya som selv ble utsatt for terror vedtar resolusjoner der de støtter muslimsk jihad og arabisk terror.
Mitt første møte med arabere var i Paris. Etter «Seksdagerskrigen» og før «Yom Kippur krigen». Araberne hadde – og har – et litt annet syn på hva som er «problemet» enn det norske media og venstreside har. For dem er det ikke «at jødene har opprettet en stat på palestinernes land». For araberne er «problemet» at «jødene kontrollerer Allahs land – dar el Islam – Jerusalem (al Quds) og al Aksa-moskeen. En slik historie selger ikke så godt i Europa og Vesten. Vi kjenner oss mer igjen i at «et fremmed folk har okkupert vårt land». Leser dere charteret til PLO (det fra 1964 og det fra 1968) og charteret til Hamas (Det muslimske brorskap) vil dere se at det er kjernen i hele konflikten. Husk at alle arabere tilhørte Det osmanske riket og at det ikke var noen nasjonalfølelse. Man hadde – og har – tilknytning til sin egen klan. Saudi Arabia betyr den del av arabia som tilhører Saudi- klanen/familien. Jordans legitimitet ligger i at kongefamilien regner seg som etterkommere av Allahs profet, Muhammed. Skal en arabisk stat overleve må det være en sterk leder, ellers tar klanene over.
Mitt syn er at skal et problem løses må problemet defineres. Man løser ikke et problem ved å hevde at faktum er noe langt annet enn hva faktum forteller oss. Husk at dersom ikke terreng og kart samsvarer så er det ikke terrenget det er noe galt med.
Vi gjør alle feil, også de som leder Israel. I ettertid er kanskje det at man byttet en enkelt soldat med et stort antall jihadister i israelske fengsler noe som oppildnet Hamas til det angrepet vi så 7. oktober?
I Norge har Israel og de som ønsker at staten Israel kan eksistere som et demokratisk samfunn i vekst og velstand fått et nytt problem. Toneangivende media, i særdeleshet NRK og Schibsted-media, har valgt side med PLO/Fatah og ikke minst Hamas/ Det muslimske brorskap. Etter at media nå har arbeidet intenst siden 8. oktober sitter store grupper i Norge med det inntrykk at «alt skyldes jødene og Israel». Hamas og Brorskapet har tilsynelatende vunnet fram med sin propaganda. Det hører med at Brorskapet mottar betydelige summer fra Den norske stat.
Det at arabisk/muslimsk propaganda og ideologi har fått et slikt fast grep om samfunn i Europa kaller jeg et resultat av «Eurabia». Når 150.000 går i Londons gater og skriker på jihad, når hundrevis står på Eidsvolds plass og roper det samme, er det Eurabia vi ser. Likeledes når ordensmakten snur seg vekk når jøder og andre kjeppjages for sine meninger. Eller som i London der politiet snudde seg vekk fra jihadistene, men arresterte motdemonstranter.
Nazistene forsto til fulle hvilken makt som lå i media og de store «gateteatre», den arven har noen sikret seg og bruker flittig.
Den muslimske afghaneren Wolasmal intervjuet med ærbødighet propagandasjefen i Hamas (Hamas’ Göbbels), Han sa det klart: Jøder og andre kunne bo i en stat styrt av muslimer, men de måtte underkaste seg islam og muslimenes regler og levesett. Les dere opp om samfunnet i Cordoba kalifatet så lærer dere litt om framtiden. (Det som av norske «midtøsteneksperter» kalles «islams gullalder»).
Studer islam og ideologien som skal styre et islamsk samfunn så vil dere forstå hva det hele handler om.
En annen gang kan vi ta spørsmålet hvorfor så mange jøder har fått nobelpriser og så få muslimer har det? Det har også noe med ideologien islam å gjøre. Når det å stille spørsmål kalles blasfemi har vitenskapen tapt. Det jeg ikke forstår er at islam har fått et sikt fast grep i Norge på kort tid. Ved teologisk fakultet UiO er islam likestilt med kristendommen. En muslim skal sågar lede komitéen for feiringen av Stiklestads 1000 år i norsk historie. Skal islams underkastede horder også overta fortellingen om Moses? De har sin egen versjon. Eller fortellingen om Abraham, jødenes stamfar. (Abraham betyr stamfar.)
Et tre dør ved at det råtner innenfra. En kultur ved at man underkaster seg barbariet.
Med ønske om at vi skal få en god framtid sammen
Nokve.
