Politikernes systematiske vandalisme av den norske kraftforsyningen og myten om at vi trenger «masse ny kraft» i fremtiden, har startet det reneste gullrushet etter offentlig støtte til selvutnevnte innovatører som skal redde både klimaet og strømprisene. Selv kjernekraft har vunnet stadig mer moment i den offentlige debatten siden både thoriumkraftverk og små kjernereaktorer presenteres som løsninger. Men akkurat som for vindkraften, er ikke mytene og reklamen rundt kjernekraft helt i tråd med virkeligheten. Nå er nok et grønt klimatiltak lagt ned.

Det var i 2015 at politikere i Mountain West-regionen USA satset på en ny og banebrytende form for kjernekraftverk i form av små og modulære reaktorer (SMR). Lobbyistene lovet at disse enkle og billige kjernereaktorene skal få fart på elektrifiseringen og det grønne skiftet gjennom å levere strøm både billigere og raskere enn de store, sentraliserte kjernekraftverkene som det tar minst ti år å bygge. Problemet er at ingen har klart å innfri løftene ennå.

NuScale med store løfter, men små resultater

Oppstartbedriften, som regnes å være i forkant for utvikligen av SMR, heter NuScale. Reaktoren ved navn Voygr er en 20 meter høy og tre meter bred kjernereaktor på rundt 77 megawatt (Altakraftverket er på 150 megawatt). Planen var å starte byggingen av et anlegg med seks slike reaktorer ved Idaho National Lab i 2026, og Department of Energy har tildelt prosjektet 1,4 milliarder dollar over 10 år.

Anlegget var beregnet å levere strøm innen slutten av tiåret, og dermed bevise at små modulære reaktorer var fremtiden og løsningen på den økende kraftmangelen i vestlige land som er et resultat av det grønne skiftet og nedstengningen av kullkraftverk i Vesten. NuScale var det første som fikk designgodkjenning fra US Nuclear Regulatory Commission i 2022, men et oppdatert design for de første prosjektene har fortsatt ikke fått godkjenning, ifølge magasinet Wired.

Den 8. november i år meldte imidlertid NuScale at kraftverket i Idaho Falls, som skulle bli det første i sitt slag, blir kansellert. Angivelig ikke fordi reaktorene ikke virker, men fordi prisen blir altfor høy. Deres Carbon Free Power Project (CFPP) vil likevel ikke være i stand til å levere kraft til en konkurransedyktig pris, siden kostnadene allerede har økt med over 50 prosent. Den økonomiske risikoen har blitt for stor for aktørene bak prestisjeprosjektet.

I en pressemelding fra Utah Associated Municipal Power Systems sier talsperson Jessica Stewart at prosjektet er kansellert og at gruppen bak heller vil rette investeringene sine i et større vindparkprosjekt og forfølge andre muligheter innen geotermisk kraft, solenergi, batterilagring og prosjekter rundt naturgass.

Et nytt kraftsystem bygget på science fiction og reklame fra private profitører 

Regjeringens falske mantra om at «vi trenger masse ny kraft» (fordi de vil selge den til EU) og vindkraftens møte med nordmenns kjærlighet til naturen, har utrolig nok skapt en sterk lobby for kjernekraft i vannkraftlandet Norge – fordi alle har dollartegn i øynene og kaster seg på hypen. PR-aktiviteten rundt SMR har vært så stor at det har skapt et inntrykk av at man bare kan bygge i vei slike små kjernekraftverk. Det er samme følgefeil som for thoriumkraftverk, hvor det offentlige ordskiftet er fullt av reklame, misforståelser og overoptimisme, som skaper et inntrykk av at her er det bare å starte en thoriumgruve i Norge, og fyre opp billig kjernekraft fra Lindesnes til Nordkapp. (Nope!)

Fakta er imidlertid at pr. i dag finnes det ingen kommersielle SMR-anlegg eller thoriumkrafterk. Det er forstatt på prøvestadiet, og kraftforsyningen vår har vært utsatt for nok eksperimenter nå fra politikere som leker elektroingeniører. Og som om ikke dét var nok: Ingen kan egentlig si hva byggetiden vil bli for disse «løsningene», om det overhodet vil fungere i industriell skala, eller hva strømmen fra slike anlegg vil koste. Det samme gjelder for kommersiell fusjonskraft.

Det kan hende at alt dette blir virkelig, vil fungere og levere billig strøm til samfunnet i fremtiden, men man kan ikke basere kraftforsyningen på håp, drømmer og panikktiltak fordi jorden er i ferd med å gå under i klimaragnarok. Nå er det på tide at voksne folk som bruker hodet og kalkulator får bestemme. Det er nok eksperimenter nå.

En kraftpolitikk bygget på myter og grådighet

Norge har ikke uran, og har ikke bruk for kjernekraft, vindkraft, solkraft, thoruimkraft eller fantasikraft. Vi er allerede selvforsynt med strøm, og hvis alternative kraftkilder er viktige å utvikle, så kan andre land ta kostnadene. Det Norge trenger, er å gjeninnføre en nasjonal kraftpolitikk som fungerte til samfunnets beste i 100 år før grådige vandaler ødela alt på noen få år.

Norges kraftunderskudd er selvpåført ved at politikere som jobber for den fremmede makten EU har bestemt at vi skal være «Europas batteri», selv om vi aldri vil klare å forsyne mer enn noen få storbyer i EU, og derfor har vi ingen som helst betydning for EUs strømforsyning. Det handler bare om penger. I tillegg skaper man kunstig kraftmangel ved å elektrifisere all samferdsel samt oljeplattformer på sokkelen.

Disse er drevet av gasskraftverk, og når plattformene får strøm fra land, kan gassen føres til Tyskland, hvor den brennes i gasskraftverk og strømmen føres til Norge for å drive plattformene. Idiotien er nesten til å skrike av, men hva kan man forvente av politikere som i dypt alvor mener at plantenæringen CO2 er farligere for miljøet en atomavfall?

Foruten en nasjonal energipolitikk er løsningen å  forsterke vannkraftsatsingen med moderne teknologi og et smartere skatteregime, og skulle det likevel knipe, burde Norge naturligvis investert i billige og effektive gasskraftverk, som er raske å oppføre og har bevist at de gir nok kraft til en levelig pris. Det er dét Tyskland satser på, så hvorfor ikke vi?

Klimapanikken har stoppet all tankevirksomhet – og det er veldig, veldig profitabelt for svindlere, aksjeryttere og private klimaparasitter innen vind, sol, batterier, hydrogen, kjernekraft og alt annet som skal redde kloden fra naturens evige klimavariasjoner. Og man kan ikke forvente at folk som jakter på profitt og subsidier forteller sannheten. Det blir for naivt.

Nå er det på tide med en skikkelig realitetsorientering og en debatt basert på fakta – ikke på myter.

Kjøp billetter til lesermøtet her!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!