Jeg har nå to dager på rad hørt mediedirektør Marius Lillelien svare på spørsmål om Bamsegutt-serien. Hans svar følger samme mønster: Hadde de visst det de nå vet, hadde programmet sett annerledes ut. Lillelien innrømmer at han ble informert om overgrepsdommen fire uker før sendestart. Men han mente den var irrelevant for serien.

Først da han så reaksjonen, forsto han at han hadde tatt feil. Lillelien innrømmer m.a.o. at han er uten moralske prinsipper. Moral er situasjonsbestemt.

Kan en statskringkaster være bekjent av å ha en sjef som er uten prinsipper?

Selv Kolsrud Jaasund ble irritert og svarte «Det var ikke dét jeg spurte om!» da Lillelien begynte på sin utlegning om at han ikke forsto at det var feil før reaksjonen kom.

Det later ikke til at han forstår hvor ødeleggende denne saken er for tilliten til NRK.

Ja, det er 31 år siden, men overgrepssaker er ikke vanlige straffesaker. Kombinasjonen av human touch-reportasje og innsamling er eksplosiv når det viser seg at offeret har vært overgriper.

Mange har etterlyst kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, men hun vil ikke si noe. Lillelien sier de har sittet i møter i hele dag. Hva har de snakket om? Kom de til noen konklusjon?

Tore Strømøy unnskyldte seg med at avgjørelsen om ikke å ødelegge serien med overgrepsdommen ble tatt på et nivå over ham. Tenkte sjefene kynisk på at serien ville blitt uspiselig for publikum hvis den var lagt inn, noe den helt sikkert hadde blitt? Da ville ikke tårene rent og pengene strømmet inn. Konseptet krevde et uskyldig offer.

Men Bamsegutt var ikke noe uskyldig offer. Han var en overgriper mot små barn.

Større moralsk kollaps er det vanskelig å tenke seg. Opplysningene kom ikke bakpå NRK. De kjente til dem da de laget serien, og det er dette som er helt ødeleggende for tilliten til NRK.

NRK viser igjen og igjen at de ikke tar ansvar.

Tiden for statskanal og finansiering over skatteseddelen er passé.

NRK utviser en arroganse og selvtilstrekkelighet som er uforenlig med public service.

Null ydmykhet.