Loven som forbyr «konverteringsterapi» ligger an til å bli vedtatt av Stortinget. Det er et stort feilgrep, med potensial til å straffeforfølge ytringer som burde være tillatt.

Dette skriver Stavanger Aftenblad på lederplass 20. november. Tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) har lenge vært en forkjemper for at det skal være straffbart å drive med «konverteringsterapi».

Det var jubel å spore da Trettebergstuen presenterte regjeringens lovforslag sammen med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i juni.

Forbudet er ment å ramme «den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Det foreslås en strafferamme på tre års fengsel, som i grove tilfeller  kan utvides til seks år.

Aftenbladet skriver at det kanskje ligger gode hensikter bak. Overgrep har funnet sted mot folk med unormal seksualitet og varierende kjønnsidentiteter. Aftenbladet peker på konservative religiøse miljøer, men nevner ikke islam spesielt.

Dessuten er en så å si samlet innvandrerbefolkning negativt innstilt til hele LGBTQ-sirkuset, noe som trolig inkluderer dette forslaget. Det er heller ikke slik at det er veldig mange ateister som støtter denne trenden.

Aftenbladet ser uansett store problemer med lovforslaget, og skriver at «det er et stort tankekors at de samme som er jublende forkjempere for denne loven later til å synes at det er uproblematisk med en annen form for «terapi», der sårbare unge blir anbefalt å starte medikamentell behandling eller til og med utføre irreversible inngrep, for å endre sitt «kjønn».

Er ikke dette også en form for «konverteringsterapi?» spør Aftenbladet. De har selvsagt helt rett, selv om de er noen år for sent ute, siden Trettebergstuen jo selv har gitt boken Homo som i undertittelen henvender seg til folk «som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo».

Men Aftenbladet skal ha ros for å ta opp spørsmålet på en kritisk måte, noe som er svært uvanlig av journalister og redaktører i hovedstrømsmediene.

I farten husker jeg at Andreas Slettholm i Aftenposten stilte spørsmål ved et forbud mot konverteringsterapi: Vil regjeringen straffe foreldre for å være skeptiske til barns kjønnsskifte?

Svaret er åpenbart ja, det er der det ender. For slike woke-lover blir alltid utvidet, og her er muligheten for store konflikter mellom foreldrene. I mange delstater i USA holder det at en av foreldrene aksepterer at sønnen eller datteren skal gjennomgå kjønnsskifte.

Den andre part, som altså ikke vil akseptere slike inngrep på sine barns kropp og helse, kan da bli fratatt foreldreretten.

Vil regjeringen straffe foreldre for å være skeptiske til barns kjønnsskifte?

Forslaget om forbud mot konverteringsterapi gjelder ikke bare for legning, men også for kjønnsidentitet. Dette kan ifølge Riksadvokaten føre til at foreldre kan bli straffet for å diskutere kjønnsskifte med sine barn, eller å nekte å gi samtykke til såkalt kjønnsbekreftende behandling.

Aftenbladet finner en viss trøst i at lovteksten er så ullen og åpen for tolkning at det er grunn til å tro at veldig få vil bli dømt. Flere i det juridiske miljøet har påpekt noe lignende.

Lovforslaget er så vidt og vagt definert at det er uklart akkurat hvilke handlinger som skal være forbudt, ifølge Riksadvokaten, Advokatforeningen, Norges institusjon for menneskerettigheter og Oslo politidistrikt.

De påpeker at det trolig blir vanskelig å få gjennom dommer som innebærer samtykkende voksne mennesker. Men i forslaget til loven står det at selv om voksne har gitt samtykke til behandlingen de utsettes for, skal ikke det tillegges avgjørende vekt.

Det virker som det er barna som er målet, og nettopp derfor fokuserer foreningen Fri på å indoktrinere barn helt ned i barnehagealder, og såkalte dragartister lokker til seg barn i stadig økende grad.

Aftenbladet mener at en slik lov vil få en dempende effekt som vil få mange som driver veiledning og sjelesorg i sine menigheter til å lure på «om de begår en forbrytelse ved å ha en samtale med et annet, voksent menneske som ønsker å snakke om sin seksuelle legning».

I et ytringsfrihetsperspektiv er dette svært betenkelig. Det er religionsfrihet i Norge. Det er helt lovlig å mene at homofili er imot guds ord.

Vi erkjenner at det i noen miljøer finnes holdninger som er både gammeldagse og støtende, for eksempel i spørsmål om likestilling og seksuelt mangfold. Men er en ny straffebestemmelse veien å gå?

Det er jo de kontroversielle og provoserende ytringene som trenger beskyttelse. Dette er dog avskaffet gjennom § 185, som har avskaffet likhet for loven.

Selv om lovforslaget har blitt til med gode hensikter, er det forstemmende at et stort flertall på Stortinget later til å ville klappe loven gjennom.

Dette sier jeg selv. Svært få politikere våger å yte motstand mot LGBTQ+-aktivistene. Dog stiller jeg meg svært tvilende til at lovforslaget har «gode hensikter».

Dermed får transaktivistene banen for seg selv. For selvsagt er det kun forbud på konverteringsterapi med mål om å hjelpe noen til å forstå sin egen legning, og kanskje ende opp som en vanlig heterofil person.

Ingen kommer til å bli dømt av denne loven fordi de reiser rundt i barnehager og barneskoler for å promotere hvor flott livet blir, bare man aksepterer sin nye, flytende kjønnsidentitet.

Kjøp billetter til lesermøtet her!

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!