Det ville være synd å si at den prominente britiske historikeren Niall Ferguson (det er han som er gift med Ayaan Hirsi Ali) viser noen stor optimisme om verdens fremtid under et nylig intervju med Australia tidligere visestatsminister John Anderson.
Faktisk er han sterkt bekymret idet han påpeker at vi i de seneste årene har befunnet oss i en ny kald krig som blir farligere enn den første, som endte med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Vesten var den gangen så overbevist om sin globale styrke at få kunne forestille seg de truslene som har omgitt oss siden Joe Biden ble amerikansk president.
Vesten slappet av, og i stedet for å vise styrke hengav USA og Vest-Europa seg til drømmevisjoner om klima, multikultur, sexfantasier og forestillinger om at den lille prosentandelen av verdens befolkning som bor i Vesten, ikke bare kan, men også har plikt til at rette opp på forholdene overalt i verden. Når man går fra hard til bløt politikk, er det imidlertid ikke til å undres over at verdens banditter begynner å oppfatte Vesten som feminisert og moden til å bli overtatt av mere realpolitiske kulturer.
Men her står vi. Verdens bandittstater har holdt opp med å frykte USA, som under Joe Bidens vaklende regime er gått fra det ene nederlaget til det andre. Ikke fordi det nødvendigvis måtte ende slik, men fordi forfallet var planlagt.
Der gikk bare noen måneder fra Biden hadde sabotert USAs energiproduksjon til Putin begynte å vise tenner, og da presidenten erklærte at han ikke ville motsette seg et mindre militært angrep på Ukraina, så Kremls sterke mann ingen grunn til ikke å sette i gang.
Deretter så Iran sitt snitt. De såkalte Abraham-avtalene mellom Israel og en rekke arabiske stater som Trump hadde fått i havn, brøt sammen som følge av svakheten Biden viste. De arabiske landene begynte å tvile på USAs sikkerhetsgarantier, og Saudi-Arabia begynte å gjøre tilnærmelser til Kina. Da det likevel så ut til at forståelsen mellom Israel og araberstatene kunne gjenskapes, slo det iranske prestestyret til i form av Hamas’ angrep på Israel. Det ble så den andre krigen som USA har rotet seg inn i på mindre enn tre år.
Den tredje Biden-krigen blir formodentlig et kinesisk angrep på Taiwan. Og hvorfor skulle de kinesiske kommunistene nøle med å innlemme den øya som de hele tiden har hevdet var en umistelig del av Kina? Som Ferguson og andre har påpekt, er det svært tvilsomt om USA kan engasjere seg på tre fronter samtidig.
Hvis Kina viser ytterligere aggressivitet, er det grunn til å frykte at flere asiatiske land vil orientere seg etter Beijing. Kanskje til og med India.
Alt dette har Biden-administrasjonen, som er så sterkt beundret i Europa, utrettet på mindre enn tre år. Det er ikke noe rart at flere har begynt å spekulere i om Joe er bestukket av Kina og i realiteten er kommunistisk agent.
Også på den indre fronten har de vestlige landene kastet inn håndkleet. Særlig bekymringsfull er utviklingen ved de amerikanske universitetene, som er blitt arnesteder for islamsk, antisemittisk og marxistisk-leninistisk indoktrinering, uten at hverken Demokrater eller Republikanere har løftet en finger for å motvirke disse ideologiene. Resultatet ser vi i det faktum at de fleste unge amerikanere holder med Hamas mot Israel.
Niall Ferguson mener at det må iverksettes mottiltak mot ytterste venstres de facto-monopol på høyere utdannelse.
Det er også vanskelig å se hvordan en sivilisasjon skal kunne overleve når ungdommen oppdras til å hate den.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!
