Luftvernsystemet NASAMS i fjellet nær Evenes flystasjon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Regjeringen har meldt at Norge har gjort den største investeringen i luftvern på 30 år. Men slaktes av eksperter.

Det har vært mye snakk om mangel på luftvern i det norske forsvaret. Krigen i Ukraina har vist hvor viktig slike våpen er.

Nå har omsider Støre-regjeringen kommet på banen, og lover 12,5 milliarder kroner til nytt luftvern her i landet.

Document omtalte nyheten, se artikkel under.

Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er dette «den største enkeltinvestering i luftvern på 30 år».

Forsvarets Forum melder om saken.

Det er luftvernsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) som nå skal anskaffes.

Men her er det et poeng at Norge allerede har donert en del NASAMS til Ukraina, og de nye innkjøpene skal i stor grad  bare erstatte systemene som er donert.

Dette får eksperter til å reagere:

– Det er først og fremst innkjøp for å fornye missiler som allerede holder på å gå ut på dato eller er donert til Ukraina. Vi sitter ikke igjen med noe større volum på luftvern, så det er ikke noen substansiell styrking, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

De 12,5 milliardene i den nye luftvernpakken skal gå til:

*Tre ulike missil til NASAMS med kortere, middels og lengre rekkevidde

*Åtte utskytningsenheter og fire ildledningsenheter til NASAMS

*Nye missil til kampluftvognene

Åtte utskytningsenheter er ikke et tall som imponerer mange, med tanke på det langstrakte landet som skal beskyttes.

System med begrensninger

NASAMS beskytter ikke mot ballistiske missiler, kun kryssermissiler.

– NASAMS vil gi begrenset dekning av mange av de strategisk viktige målene, som Norges økonomiske virksomhet og områder som er avgjørende for Sverige og Finland, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til Forsvarets Forum.

Lars Peder Haga sier det egentlig bare er tre systemer som kan beskytte mot ballistiske missiler, som Russlands Iskander- og Kinzjal-missiler.

– Det er USAs Patriot-system og et europeisk system som heter Samp/t. Israel har også et system kalt David’s sling, som Finland nylig har kjøpt, sier Haga.

Både Haga og strømmen er bekymret for dekningsgraden det nye materiellet vil gi.  Norge vil ha.

Hverken regjeringen eller Forsvaret har opplyst hvor luftvernet vil bli plassert, men det antas at skal settes ved kritiske forsvarsbaser, som blant annet F-35-basen på Ørland i Trøndelag.

Dette blir for smått, sier Haga:

– Vi har ikke mer volum enn til å beskytte to flystasjoner – Ørland og Evenes. Så har vi andre steder i Sør-Norge med store befolkningssentra, og marinebasen Haakonsvern som store deler av det norske Sjøforsvaret vil være innom for å restituere i en konflikt, sier Haga.

Det kreves større investering

Strømmen sier at det må investeres seks-syv-åtte ganger mer enn denne planlagte investeringen, hvis Norge skal få et fullverdig luftvern.

– Vi trenger betydelig mer av NASAMS-kapasiteter og mye annet luftvern. NASAMS er for eksempel overkill med tanke på dronetruslene, sier Strømmen.

Sverige og Finland satser mer

Både Sverige og Finland prioriterer luftvern mer enn det Norge gjør. Ingen av de to landene har tusenvis av milliarder å ta av fra et oljefond.

Sverige har investert i det amerikanske Patriot-systemet, først og fremst for å beskytte Stockholm. Nylig ble også nye CAMM-luftvernmissiler til den svenske marinens korvetter satt i bestilling.

Finland er best skodd- Landet har ,allerede et godt utbygd luftvern, og har i tillegg bestilt det avanserte David’s sling-systemet fra Israel.

For lite og for sent

Et fullverdig og lagdelt luftvern med overlappende kapasiteter er et absolutt behov, mener Strømmen.

– Hele Europa kjøper nå luftvern over en lav sko. Allerede nå er køen lang, dels svært lang. Når vi da bestiller i små kvanta og uten en helhetlig plan, fremfor alt vi trolig trenger så snart som mulig, så drar vi ut anskaffelsestiden ytterligere, tordner han, og fortsetter:

– Denne bestillingen bidrar selvfølgelig til å tette noe av det prekære behovet, men bestillingen er for liten, for sein og inngår tilsynelatende ikke i en helhetlig plan for et troverdig og fullverdig luftvern. Istedenfor skryter man av småskala tiltak som knapt dekker det mest grunnleggende i vårt faktiske operative behov.

(Enkelte sitater er forkortet av Document). 

Les også: 

Norge bestiller luftvern for 12,5 milliarder kroner

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document: