Så er vi der igjen, og hverken politikerne eller pressen stiller et eneste kritisk spørsmål når «nordmenn» vender hjem fra Gaza. Mange av disse har aldri bodd i Norge og kan ikke norsk, men de har «fulle rettigheter» som norske borgere.
Denne gangen skal det ha vært 250–270 såkalte norske statsborgere – personer med palestinsk-norsk tilhørighet, hvorav minst 100 barn.
Etter iherdig diplomati fikk de første puljene komme ut av Gaza via Egypt. Når de nå lander «her hjemme i Norge», varsler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at kommunene er forberedt på å ta imot «sine norske borgere», som har befunnet seg på Gaza-stripen den siste tiden.
Disse har altså frivillig og i månedsvis, mange av dem med barn i skolepliktig alder, oppholdt seg i Gaza, i det som av Palestina-komiteen, norske politikere, NGO-er, FN og regjeringsmedlemmer fargerikt er beskrevet som «verdens største og verste fengsel».
Les også: UD rådet kongen til ikke å kondolere etter Hamas-massakren
Reiser mange spørsmål
Spørsmålet den tendensiøse norske pressen aldri stiller, er: «Hvorfor dro disse til Gaza i utgangspunktet?»
Er dette reelt sett flyktninger, som har flyktet fra Gaza, Vestbredden eller andre deler av områdene palestinerne holder til i?
Hva flyktet de fra, og hvordan kan de returnere dit de har flyktet fra og oppholde seg der i lengre perioder?
Det vi vet, er at mange av dem som kommer fra Gaza til Norge, aldri noensinne har bodd i Norge, og de snakker ikke norsk.
Men når beskjeden nå går ut i kommunene om at de skal ta imot disse fra Gaza, i varierende antall for de ulike kommunene, er det med beskjed om at «dette er norske borgere med alle rettigheter.»
At ovennevnte fakta reiser mange spørsmål, er forståelig, og noen naturlige spørsmål å stille er for eksempel:
Hva vil kommunen gjøre med de foreldrene som har holdt sine barn ute av norsk skole?
Hva vil barnevernet gjøre?
Vil flyktningmyndigheter eller politiet gå nærmere inn på den enkeltes status som flyktning?
Vil politiet sjekke hvor mange av disse som nå ankommer Norge fra Gaza som er potensielle Hamas-terrorister og/eller har forbindelser til Hamas?
Les også: IDF finner tunnel på Shifa-sykehuset og våpendepot
Som i Sudan, april 2023
I april i år slo norske politikere og medier fast at det var rundt 100 personer med sudansk-norsk tilhørighet i Sudan da stridighetene blusset opp.
En av dem som fikk mest fokus i norske medier, var en relativt ung kvinne av sudansk opphav som hadde bodd i det afrikanske landet i flere måneder sammen med sine tre barn, hvorav to i skolepliktig alder.
Heller ikke i den sammenheng ble det reist særlige spørsmål i Stortinget, og selvfølgelig heller ikke i norsk presse, der «happy go lucky-saker» om innvandring er fasit, og det er ikke politisk korrekt å sette fokus på kritiske spørsmål knyttet til innvandring av alle slag og tilhørende dårlig integrering.
Det ser altså ut til å være den mest naturlige ting i verden at folk som har flyktningstatus her i landet, «tar turen hjemom til landet de skal ha flyktet fra» når det passer dem selv.
Les også: NRK har totalt mistet fotfestet
Regningen er formidabel
Så ser vi at disse Palestina-nordmennene som nå i tur og orden ankommer Norge, skal møtes med krisestaber.
Ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), som har for vane å knipe igjen på pengebruken til psykososiale og somatiske tjenester, vil kommunens psykososiale beredskapsteam, NAV, politiet, grensekontrollen, helsetjenesten og barnevernet være klare til å trå til når de første fra Gaza ankommer.
Helse Sør-Øst vil bistå med akutt helsehjelp dersom noen har behov for det, heter det fra Kjerkol.
Helse- og omsorgsministeren sier at kommunen er forberedt på å kunne transportere borgerne videre til kommunene de hører hjemme i. Kommer det mange til Oslo Lufthavn på en gang, har Ullensaker kommune planlagt å opprette et mottakssenter.
– Vi vet ikke noe om hvor mange som kommer, hvem det er som kommer eller når de kommer. Dersom det er personer som har behov for overnatting før de reiser til sin kommune, så løser vi det på best mulig måte, opplyser Kjerkol.
For egen del må jeg si, etter i mange, mange år å ha observert at det pågår en «flyktningturisme» til land som Somalia, i perioder Afghanistan og etter hvert Syria, at dette er en kostbar uting.
Hva koster denne «flyktning-svindelen» oss her i Norge i sum?
Fra den opprinnelige ankomsten til Norge som innvandrer av et eller annet slag, flyktning- eller innvandringsprosessen, integreringsprosessen, bosetting, morsmålsundervisning, sosialtjenester og nå krisehåndtering, når disse «flyktningene» kommer tilbake fra land de har forlatt – men altså reiser tilbake til – og det blir uro der?
Det var da vel ikke slik under andre verdenskrig at nordmenn valfartet fram og tilbake mellom Norge, Sverige eller andre trygge land når man hadde søkt tilflukt utenfor Norges grenser?
Så hva er da grunnen til at dette med «flyktningturisme» kan få fortsette i denne innpakningen – det ser da ut til å være ren, skjær svindel?
Er det ingen politikere på Stortinget per i dag som våger å etterspørre om dette kan dreie seg om reelle flyktninger fra Sudan, Palestina, Somalia, Syria, Afghanistan etc., etc., og derfra og ut kreve at hvis man har anledning til å reise «hjem dit man opprinnelig kommer fra» – ja, da mister man sin status som flyktning, fordi man ikke har krav på den?
Kjøp billetter til lesermøtet her!