Thorbjørn Berntsen, en av de mest framstående fagforeningsmennene og politikerne i norsk etterkrigshistorie, husker godt hvordan det er å ikke ha penger.
Som barn opplevde han å bli avvist i butikken da han skulle kjøpe melk og brød. Familien hadde handlet på krita en stund og ikke gjort opp for seg. Da gikk det ikke lenger. Thorbjørn måtte gå tomhendt hjem fra butikken, som den gang lå langt oppe i Trondheimsveien i Oslo.
– Da følte jeg meg ikke høy i hatten. Den snille damen hos kjøpmannen hadde strukket seg så langt hun kunne, men da gikk det ikke lenger, forteller Berntsen til FriFagbevegelse.
Nå gjentar elendigheten seg. En ny type fattigdom vokser fram i Norge, sier forskere.
– Vi kan ikke ha det sånn at matkøene øker samtidig som de rike blir rikere. Det er en stor skam. Vi har politisk makt til å gjøre noe med denne situasjonen, tordner Berntsen.
Over halvparten av mottakerne av gratis matposer har barn. I tillegg har 14 prosent av dem som står i matkø en jobb.
Hver fjerde mottaker er etnisk norsk.
– Jeg blir fysisk syk av å se at stadig flere nordmenn må stå i matkø hos veldedige organisasjoner for å spise seg mette, innrømmer Ap-bautaen.
Under krigen hadde han grønn ertestuing som pålegg på brødskiva, og moren hans, Mathilde Halvorsen, bakte brød av byggmel. Hvetemel var ikke å oppdrive. Det samme gjaldt smør.
Middagene besto ofte av kålrot som var stekt i tran.
– Jeg har vært med på det, og sånn skal vi ikke ha det i dag, sier Berntsen.
«Leppa fra Grorud» er svært kritisk til egen regjering.
– Det er mulig å innføre makspriser på en del typiske dagligvarer som melk, brød og sukker, sier han, og legger til:
– Vi har hatt tilfeller med pris- og inntektsstopp i krisesituasjoner før, og er ikke helt uten politiske virkemidler. Det er mulig å gripe inn med lover og forskrifter.
Kjøp billetter til lesermøtet her!
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!