Hans Rustad 
7. oktober og Gaza splitter kulturverdenen, og striden på den internasjonale dokumentarfilmfestivalen IDFA er nok bare et forvarsel om hva som kommer. Norge var midt i oppmerksomhetens sentrum da den Tromsø-baserte palestinske regissøren Mohamed Jabaly vant prisen for beste regissør for filmen «Life is beautiful», som skifter mellom livet i Tromsø og meldingene han får fra Gaza.
«Gaza» slo inn i festivalen allerede i åpningen da tre aktivister avbrøt innledningen til den kunstneriske lederen Orwa Nyrabia og heiste et banner med teksten «From the River to the Sea Palestine will be Free». Dette er et slogan som går inn for et judenfrei Palestina og utslettelse av staten Israel.
Blant deltakerne i avbrytelsen var en av IDFAs egne medhjelpere, filmskaperen Yara Yuri Safadi.
Det hjalp heller ikke at Nyrabia fra scenen hyllet demonstrantene for deres mot.
Da backlashen kom og israelske og amerikanske filmskapere trakk sine bidrag, svarte palestinske filmskapere med samme mynt. Ledelsen ble desperat og sendte ut en pressemelding der det het at Nyrabia ikke hadde fått med seg slagordet som ble holdt opp.
Det var et forsøk som ikke tilfredsstilte noen av partene. Nyrabia er syrer. Flerkultur og mangfold tåler ikke vekten av Palestina-spørsmålet. Hvem definerer hvem som gjør hva og hva det betyr?
7. oktober var så alvorlig at alle med jødisk blod føler sin eksistens truet. Liberale amerikanske jøder som Steven Spielberg kan ikke støtte en sak som betyr utslettelse for dem selv.
I NTBs referat av tildelingen til Jabaly står det ingenting om den politiske striden og splittelsen:
– Dette er veldig stort i filmverdenen, sier kommunikasjonsrådgiver Jakob Berg i Norsk filminstitutt til NTB.
IDFA i Amsterdam regnes som verdens største og viktigste dokumentarfilmfestival.
Jabaly har tidligere blant annet regissert den prisvinnende dokumentarfilmen «Ambulance», som handler om Gaza-krigen i 2014. (NTB)
Aktivistene var rasende for at ledelsen ikke støttet kravet om våpenhvile, som lett kan tolkes som at man vil gi Hamas tid til å omgruppere.
Ledelsen snudde og sendte ut to pressemeldinger: Den påstår at Nyrabi ikke hadde sett plakaten med From the River to the Sea, og sluttet seg til kravet om våpenhvile.
Men dette var ikke nok for aktivistene som holdt en demonstrasjon mandag. Der holdt «norske» Jabaly også appell:
Jabaly took part in a demonstration on Monday at the festival’s hub, the Internationaal Theater Amsterdam. About 200 people joined him to express solidarity for the Palestinian cause, including Indian filmmaker Anand Patwardhan, who premiered his film The World Is Family at IDFA, as well as director Sky Hopinka.
Vi snakker altså om en form for militant aktivisme som krever at alle tar stilling. De forlanger at alle toner flagg: Med oss eller mot oss?
Det må føre til splittelse.
IDFA sendte ut ytterligere en pressemelding der de forsøkte å fordømme all vold mot sivile. Men de landet likevel på ordet «folkemord», og det er ikke hva som foregår på Gaza-stripen, i noen seriøs betydning av ordet.
Spørsmålet er om det er juryer der ute som tør utfordre Palestina-lobbyen. Før snakket man om en jødisk lobby, men den palestinske er mye sterkere. Den har nå fremprovosert at jøder av ulike avskygninger må stå sammen mot noe som lett vipper over i stygg antisemittisme.
Heller ikke det reageres det på.
Prisen for beste film gikk til armenske Shogakat Vardanyan for filmen «1489». Den handler om forsøket på å finne ut hva som hendte med hennes bror Soghomon som forsvant i krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia i september 2020. H. an var en såkalt MIA – missing in action, savnet i strid-soldat.
Juryen sparer ikke på rosende omtale.
How IDFA Found Itself Overtaken By Events In Israel And Gaza
