Etter 2049 blir det ikke lenger mulig for europeiske selskaper å ha langsiktige kontrakter om kjøp av gass – fra blant annet Norge.

EU kjøper 40 prosent av gassen unionen trenger, fra Norge. Men framover kan etterspørselen falle dramatisk.

– Jeg skal være veldig klar: Det vil ikke bli noen langsiktige gasskontrakter etter 2049, slo EUs klimasjef og visepresident i EU-kommisjonen Maros Sefcovic fast på et møte om klima og energi i Brussel torsdag.

Sluttdatoen går fram av EUs nye gass- og hydrogenmarkedspakke, som nå er inne i sluttforhandlingene mellom EU-parlamentet og Ministerrådet.

Men sluttdatoen er partene allerede enige om, får NTB bekreftet.

Selve teksten i det nye direktivet lyder som følger:

«Langsiktige kontrakter er en viktig del av gassforsyningen til medlemslandene. Men de bør ikke være en barriere for fornybar energi og lav-karbongass (som hydrogen, journ.anm.). Dette er grunnen til at kontrakter for fossil gass ikke kan vare lenger enn til 2049.»

EU har også besluttet at gassforbruket skal ned med 30 prosent innen 2030.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener norsk gass har en framtid – også etter 2049.

– Det er jo ikke sagt at det ikke skal være bruk av gass etter 2049, sier han til NTB.

Aasland ser blant annet for seg at norsk gass kan brukes til å lage blått hydrogen, der utslippene fjernes gjennom karbonfangst- og lagring.

– Det kan være en av løsningene, ja, sier han.

Planen om å bruke gass til å lage blått hydrogen kan imidlertid få uventet motstand. I den nye gassmarkedspakken går det nemlig også fram at etter 2030 vil EU først og fremst satse på grønt hydrogen, produsert med fornybar kraft, og ikke blått.

Men Aasland trekker også fram at mye industri fortsatt vil ha behov for gass etter 2050.

– Det gjelder særlig i den delen av industrisektoren hvor det er vanskelig å finne alternativer. Da blir det gass med karbonfangst- og lagring som blir løsningen, sier han.

Selv om langtidskontraktene fjernes, kan gassen som Norge produserer, selges på det europeiske spotmarkedet.

Miljøbevegelsen mener at konsekvensen av EUs sluttdato må være stans i letingen etter nye gassfelter.

– At EU nå konkretiserer sin politikk, er enda en grunn til at Norge må slutte å lete. Vi kan ikke investere i et marked som vil forsvinne. Her gir Europa klar beskjed, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet til NTB.

Han peker på at fra et nytt felt er oppdaget, tar det gjerne 15-20 år før feltet er i drift. Da er man allerede kommet svært nær sluttdatoen.

– Det gir ikke mye mening i å planlegge for felt som skal levere etter den datoen, sier Gulowsen.

MDGs Arild Hermstad er like klar.

– Dette viser at EU gjør det de kan for å komme seg over i en fornybar fremtid. Den olje- og gassektoren vi har i Norge i dag, har en utløpsdato. Og den begynner å nærme seg, sier han.

EU vil også fase ut subsidier til fossile brensler. Nylig ba EUs klimakommissær Wopke Hoekstra unionens medlemsland om snarest å legge planer for hvordan denne utfasingen skal skje.

Kravet kom i slutten av oktober, samme dag som en rapport viste at EU-landenes subsidiering av fossile brensler mer enn doblet seg fra 56 milliarder euro i 2021 til 123 milliarder euro, om lag 1450 milliarder kroner, i 2022.

– Subsidiering av fossile brensler er anakronistisk og til lite hjelp for det grønne energiskiftet, sa Hoekstra.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!