VG kunne mandag denne uken melde at tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes er blitt pågrepet for fem nye butikktyverier med forklaringen at han har psykiske helseproblemer. Det sies at han lider av kleptomani.
I den andre enden av den politiske skalaen, men på den samme siden av moralskalaen, kunne VG nylig melde at tidligere statsminister Erna Solberg (H) vil hindre reprise av egen aksjeskandale og sørge for offentlig innsyn i aksjeeierskap for statsråder og deres ektefeller.
To for så vidt ganske forskjellige saker. Men det kreves ikke så mye innsikt i hvordan kommunikasjonsrådgiverne tenker for å skjønne sammenhengen.
Begge har styrtet utfor Den tarpeiske klippe. De er ikke blitt skjøvet utfor. Begge har falt for eget grep. Den ene for tyveri. Den andre for skjødesløs omgang med habilitet og egen troverdighet som statsleder og folkevalgt.
Begge har underminert velgernes tillit til politikerstanden generelt og velgernes tillit til dem som folkevalgte representanter. Begge vil ha oss til å tro at det ikke var deres feil.
Bjørnar Moxnes skylder på psykiske problemer. Han har skaffet seg en diagnose. Nå skal han sikkert i terapi for å bli kvitt sine kleptomane tilbøyeligheter, slik at han kan komme tilbake i politikken så snart han er helbredet.
Han er ung. En talentfull politiker. Han har det i kjeften. Angrende synder og et par opptredener i «Skal vi danse», og han er tilbake på samme måte som Hadia Tajik. Bare vent og se.
Erna Solberg skylder på ektefellen. Hun kaster ham under bussen og fremstiller ham som en bedragersk og notorisk løgner. Hun vil ha oss til å tro at hun var inhabil uten å vite det. For øvrig samme bortforklaring som Anniken Huitfeldt tok i bruk.
Erna visste heller ingen ting. Nå vil hun sørge for offentlig innsyn i aksjeeierskap for statsråder og deres ektefeller, slik at Sindre kan bli med henne tilbake i statsministerboligen igjen. Lurer på hva Anniken kommer med for å kjøpe seg tilliten tilbake?
Både Erna og Bjørnar og Anniken vil for enhver pris tilbake til Kapitol. På maktens tinde er det godt å være.
At så mange så lett og til stadighet kjøper spinndoktorenes historiefortellinger, fremstår som ganske utrolig. En behøver ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å gjennomskue deres oppspinn.
Bjørnar og Ernas historier er ulike, men likevel ikke så forskjellige. Hver for seg fremstår de som ganske tilforlatelige. Men de dreier seg egentlig om det samme. Om politisk repatriering av to politikere som begge er blitt tatt med henholdsvis buksene og skjørtene nede.
Jeg tror ikke på fortellingen om at Moxnes er kleptoman. Det gjorde heller ikke politiet. Han har stjålet før, planmessig og for egen vinnings hensikt. Han har tatt fra de rike og gitt til seg selv, slik vanlig er i politikken, særlig der ute på den ytterste venstresiden.
Og selv om Økokrim trodde på Erna, tror ikke jeg at Erna delte seng med Sindre uten å vite at han hadde handlet aksjer 3600 ganger mens de camperte sammen i loppekassa i statsministerboligen.
Jeg tror både Erna og Bjørnar lyver, og at de, og muligens også Sindre, hver på sin måte, ble tatt av hybris. At all deres framgang og suksess og opphøyede status førte til hovmod og beruselse der oppe på maktens tinde, og at de etter hvert mistet dømmekraften og bakkekontakten og trodde de kunne tillate seg hva som helst.
Men som det er blitt sagt: Hovmod står for fall. Nå prøver de med kommunikasjonsstrategenes hjelp å unnslippe nemesis, gudenes vrede og skjebnens rettferdige gjengjeldelse og straff.
Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes at politikere, slik som andre folk som ikke har en hærskare av kommunikasjonsrådgivere og advokater til å bortforklare ulovlige og tvilsomme handlinger, skal stilles til ansvar.
For hvis ikke hovmod står for fall, og hvis vi til stadighet skal bli forledet av spinndoktorenes falske fortellinger, hvordan skal vi da få bukt med all uærligheten, inhabiliteten og fanteriet i politikken?
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!