Foto: Lise Åserud / NTB
Hittil i år har reklamemarkedet falt med 433 millioner kroner. Mange bedrifter rammes, og politisk korrekt reklame ser ikke ut som noen vinnerresept.
Det går dårlig for reklamemarkedet her i landet for tiden.
Det viser tall fra Mediebyråforeningens Mediebarometer, melder Kampanje. Tapene hittil i år utgjør en nedgang på 5,3 prosent. Fjerde kvartal startet også dårlig med en nedgang på 9,4 prosent i oktober.
NTB melder om saken.
Det norske markedet ligger bak 2022 så langt i år, på lik linje med flere nordiske og europeiske land, ifølge forhandlingsdirektør Gary Vanderhill i IPG Mediabrands.
– Det blir spennende å se om den normalt høye omsetningen i fjerde kvartal nå kommer i løpet av årets to siste måneder. Med økende fokus på Black Friday vil det vise seg om omsetningen i større grad har flyttet seg fra oktober til november, sier han.
Omsetningen fra TV-reklamer falt 7,6 prosent i oktober og er redusert med nærmere 208 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Digitale medier går tilbake med 5 prosent, og det utgjør en reduksjon på 174 millioner.
Mange rammes
Det er mange som er avhengige av reklamemarkedet.
Det meste av medier lever i stor grad av å selge reklameplass, som aviser, magasiner/ukeblader, TV- og radiokanaler, selskaper basert på utendørsreklame osv.
I tillegg finnes det en omfattende bransje av reklame- og mediebyråer som lager og plasserer reklamen, pluss en rekke profesjoner knyttet til produksjon av film, annonser i alle typer medier, plakater, radiospoter, eventer osv.
Bladet Kampanje har omtalt en rekke permitteringer og konkurser i aktuelle bransjer og selskaper.
Dessuten rammes en stor underskog av småbedrifter, selvstendig næringsdrivende, freelancere osv. innen fotografi, design, webutvikling, tekstproduksjon, skuespillere/modeller etc. som baserer seg på reklamemarkedet.
Den typen dramatisk nedgang man ser nå, rammer derfor mange.
Ofte er det snakk om yrkesgrupper som er vant til høye inntekter og gode dager når tidene er bedre.
Dermed blir fallet enda mer merkbart for den enkelte. Livremmen må strammes inn. Høye lån kan ikke lenger betjenes, kostbare leiligheter, biler, båter og hytter må selges.
Politisk korrekt reklame kan ha sin pris
Fallet kan delvis tilskrives generelt dårlige tider og behov for kostnadskutt i bedriftene. Markedsføring er gjerne noe man kutter først.
En annen forklaring kan være at mange opplever tvilsom effekt av sin reklame, i en tid der man mer eller mindre kjenner seg presset til å lage intetsigende, politisk korrekt reklame med såkalt mangfold og bærekraft som nærmest obligatoriske elementer.
Man ser knapt en reklame i dag uten at det medvirker en eller flere «nye landsmenn» i diverse sammenhenger, eller at det snakkes om hvor «bærekraftig og klimavennlig» alt mulig av produkter og tjenester er.
Når reklame handler om å misjonere «rette holdninger», da blir folk hjemme i stua snart lei. Man gidder ikke se slikt, det er like uinteressant som å lese partiprogrammer eller de store avisenes lederartikler.
Reklame ingen bryr seg om, oppnår ingen effekt i målgruppene. Pengene som er brukt på å lage den og rykke den inn, blir i praksis bortkastet for bedriften.
Da hjelper det lite på bunnlinjen at de ansvarlige i markedsavdelingen sitter med «god følelse» av å formidle «riktige verdier».
Les også:
Ny bok fra Document: Bestill i dag!
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
