Rådhuset i Trondheim. Foto: Wolfmann / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Formannskapet i Trondheim kommune har torsdag med ni mot seks stemmer vedtatt å oppfordre ordføreren til å heise det palestinske flagget på rådhuset den 29. november, som er FNs «inter­nasjonale solidaritetsdag for det palestinske folket».

Forslaget ble stilt av Roald Arentz (Rødt) og fikk flertall fordi MDG og Pensjonist­partiet, som er samarbeids­partnere med det nye «blågrønne» bystyret, sluttet seg til forslaget, som ble vedtatt mot ordførerens stemme, skriver Adresse­avisen.

Under debatten anførte Arentz at Israel etter hans oppfatning ikke har reagert forholds­messig på Hamas-terroren:

– Hamas’ terroraksjon 7. oktober var direkte motbydelig. Den kan utelukkende fordømmes, uten forbehold. Det er både jeg og Rødt klinkende klar på. Men det betyr ikke at vi skal sitte i ro og se på den terror­bombinga av Gaza-stripa som foregår nå i en, som jeg oppfatter det, fullstendig uproporsjonal hevnaksjon.

Majen Helen Sævik (KrF) innvendte at det å heise det palestinske flagget reiser spørsmål om presedens:

– Hvis vi begynner å flagge for palestinere, hvorfor flagger vi ikke for kurdere? Og for ukrainere? Hvem er det som skal utelates fra den flagge­listen? Er det vårt mandat å lage disse flagge­listene som handler om utenriks­politiske konflikter som akkurat nå er i medie­bildet? Jeg anmoder om at vi ikke flagger etter det forslaget som Arentz har her, sa hun.

Rødt-representanten, som tidligere har gjort seg bemerket med å omtale et innlegg fra den uavhengige bystyre­representanten Lars Andresen (eks-ND) som «rasistisk» påberopte seg respekt for jøder, og la til:

– Et palestinsk flagg for meg er ikke et antijødisk eller anti-israelsk symbol. Det er symbol på solidaritet med et folk som de facto er undertrykt og okkupert, sa han.

Trondheim har flagget for Palestina før, bemerket han:

Arentz viser til at Trondheim kommune flere ganger har flagget palestinsk på den såkalte Nakba-dagen 15. mai. Nakba betyr «katastrofe» på arabisk. På denne datoen i 1948 startet den første krigen mellom Palestina og Israel, én dag etter at staten Israel ble erklært uavhengig.

Adressas reporter Carl Alfred Dahl synes ikke å være klar over at det var Egypt, Jordan, Syria, Libanon, Saudi-Arabia, Jemen og Irak som gikk til angrep på Israel etter uavhengighets­erklæringen i 1948.

Erklæringen skjedde året etter at FN hadde vedtatt en delingsplan for området som jødene aksepterte, og araber­statene ikke aksepterte. Israel vant den etter­følgende krigen mot de arabiske statene, og endte med et territorium som var noe større enn det FNs delingsplan hadde forutsatt.

Klart for blågrønt styre i Trondheim, MDG med på lasset

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!