Gunnar Strömmer. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB.
Vi skal ikke mange år tilbake før folk som Sveriges sittende justisminister for Moderaterna (M), Gunnar Strömmer, ville ha blitt jaget i skjærgården av oppbrakte journalister og såkalte intellektuelle.
I årtier har disse damer og herrer øst skjellsord over enhver som uttrykte den minste tvil om det betimelige ved masseinnvandringen fra Midtøsten til Sverige. Folk som støttet det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD), fikk sparken fra jobben og ble i visse tilfeller fysisk forulempet. Det var glade dager i den humanistiske stormakten, men nå er festen slutt.
Under en tale i juni beskrev justisminister Strömmer Sveriges situasjon – med løpsk kriminalitet, skyteepisoder og mafialignende infiltrasjon – som verre enn han hadde trodd før han ble minister, og han skjøv skylden for denne bedrøvelige tilstanden over på den tidligere sosialdemokratiske regjeringen.
Om vi ser bort fra Sverigedemokraterna, er spørsmålet imidlertid om ett parti har så mye mer å svare for enn de andre, for de har alle med større eller mindre begeistring støttet de åpne grensers politikk.
«Som nasjon har vi været intetanende (aningslösa)», erkjenner den ulykkelige justisministeren, hvilket må være en trist erkjennelse etter at Sverige i årevis har skjelt ut særlig Danmark for å være fremmedfiendtlig eller rasistisk.
I et nylig intervju i Dagens Nyheter konstaterer Gunnar Strömmer at det blir nødvendig med en helt ny måte å tenke på hvis der igjen skal bli orden i Sverige. Det vil kreve ekstraordinære inngrep å takle en ekstraordinær situasjon.
Samnytt beskriver forholdene:
Mens Sverige var opptatt av å diskutere om man overhodet hadde lov til å sette spørsmålstegn ved den ekstreme innvandringspolitikken, og mediene jaktet enkeltpersoner som uttrykte seg temmelig moderat, strømmet hundretusener av mennesker inn fra verdens mest destruktive og dysfunksjonelle kulturer, som ikke hadde til hensikt å bli en del av det svenske, men snarere å utnytte det svenske samfunnet maksimalt. … Resultatet ble at Sverige i dag er et av Europas mest flerkulturelle og farlige land, hvor islamister og terrorister trives, og antisemittismen flommer over.
– Vi har, uttaler justisminister Strömmer, vært et åpent, fritt og homogent samfunn, som i særdeles høy grad bygget på tillit, og meget liten formell kontroll. Men når vi møter utfordringer, altså virkelige problemer, medfører freds-skaden at man våkner veldig sent og ikke vil forholde seg til de problemene vi står overfor.
Strömmer forlanger nå at fremmede som har fått avslag på asylsøknaden, skal forlate Sverige, og han henviser i den forbindelse til de nylige mordene på to svensker i Brussel.
Ifølge justisministeren må bandekrigen betegnes som innenlandsk terrorisme, men han tror at man kan snu utviklingen med rett politikk. Det innebærer blant annet at Sverige må gå langt for å beskytte landets liberale demokrati. «Vi er parate til å prøve alle løsninger», sier han.
Det skal bli interessant å se hvordan Gunnar Strömmer forestiller seg at demokratiet skal kunne overleve i et Sverige der svenskene raskt er på vei til å bli i mindretall.
Som den konservative debattanten Ronie Berggren bemerker, må svenskene nok oppgi tanken om å kunne leve det livet som de hadde forestilt seg, for Sverige er på vei til å bli totalt forandret.
«Et av verdenshistoriens mest … fremgangsrike land vil gå i oppløsning – svenskene blir nasjonsløse – det vil si faderløse i en verden hvor nasjonal beskyttelse vil være den endelige sikkerhetsgarantisten.
– Det er ironisk at verdens mest trygghetsbesatte folk kastet bort sin viktigste forsikring. De gjorde det til og med i troen på at de var «gode», når de i virkeligheten var svært onde – mot sine egne, sier Ronie Berggren.
