En kinesisk ballistisk missilubåt tilhørende Folkets frigjøringshærs marine. Foto: Mark Schiefelbein / Pool via AP / NTB.

Russlands angrepskrig mot Ukraina og issmeltingen i det nordlige Ishavet øker spenningene i Arktis. Og i takt med et svakere Russland flytter Kina frem sine maktposisjoner. De nordiske landene har all grunn til å forsterke beskyttelsen i de nordlige delene av Skandinavia.

Dette går frem av en fersk analyse i fagtidsskriftet Officerstidningen, som utgis av det svenske offisersforbundet.

I analysen konstaterer kommandørkaptein Stefan Lundqvist, som også har doktorgrad i statsvitenskap, at situasjonen i dag påvirker Nordens sikkerhet. Han understreker at ressurstilfanget i Arktis blir stadig mer attraktivt og påvirker trusselbildet.

Russland

– Russland må avskrekkes fra forsøk på å øke sin makt og sikkerhet gjennom å erobre Nordkalotten, lyder en del av den avsluttende konklusjonen i artikkelen, som er blant de mer markante ytringene fra svensk side i opptakten til Sveriges NATO-medlemskap.

Da truslene ikke utelukkende er militære, er det nødvendig med et forsvar av alle samfunnsfunksjoner. Norge, Sverige og Finland utgjør et militærgeografisk sammenhengende område, og når Sverige blir medlem av NATO, skapes det forutsetninger for felles sikkerhet. Den skandinaviske halvøy og Finland utgjør da NATOs nordlige flanke. Dette territoriet er det verdt å forsvare!

Uttalelsen fra den svenske forsvarseksperten er i høy grad betimelig, og norske politikere bør ha god grunn til å ta den alvorlig nettopp i disse dager:

Russlands krig mot Ukraina illustrerer risikoen ved å dele grense med en ekspansiv stormakt. Krigen viser også at historien gjentar seg. Ved Sovjetunionens angrep på Finland i 1939 var Finland en arktisk kyststat med isfri havn og en nikkelgruve i Petsamo. Ved fredsforhandlingene i 1940 ble Finland tvunget til å avstå flere deler av sitt territorium.

I våre dager får også Kina en finger med i spillet:

I Arktis må Russland ikke bare oppgi sin tidligere motstand mot å involvere Kina. For å tilgodese sine undervannsbåter og deres «operasjonssikkerhet», må landet etablere sjøkontroll i Barentshavet og dominere på rom-, luft- og cyberområdet. Kina har allerede fokus på Arktis i sin undervannsstrategi.

I mars 2023 advarte US Northcom mot den økende trusselen fra Kinas og Russlands angrepsubåter i Atlanteren og Stillehavet. Man anser at Russland kan skaffe seg evne til kontinuerlig å patruljere begge hav i 2025. Det er blant annet for å oppnå dette at Russland må etablere sjøkontroll i Barentshavet.

Svalbard

Veien er kort til at Svalbard havner i begivenhetenes sentrum:

Maktspillet i Arktis øker Nordkalottens strategiske betydning. Årsaken til dette er først og fremst Russlands kontrollbehov i interessesfæren rundt Nordflåtens base i Murmansk, for å beskytte Jasen-ubåtenes intensiverte operasjoner.

Svalbard er omgitt av rike fiskeressurser, samt havområder med viktig tilgang til olje- og gassressurser. Svalbard huser fire forskersamfunn, deriblant det russiske Barentsburg, hvor man innbyr forskere fra Brics-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Norge har en egen stasjon for satellittkommunikasjon, som ved sabotasje mistet undervannsforbindelsen til fastlandet i 2022.

– Svalbard er sårbart dersom Russland utfordrer Norges suverenitet. Gjennom avanserte militærøvelser i Barentshavet kommuniserer Russland at Norges territorium nord for Lofoten er truet hvis NATO opptrer nær Murmansk, heter det i artikkelen.

Kina

Et svekket Russland gjør at Kina drar stor fordel av maktspillet i Arktis. De kinesiske ambisjonene er store, og klimapolitikk skal ikke få stå i veien:

Kina er vinneren når nye handelsveier korter ned transittiden for sjøtransport. Landet får tilgang til råvarene i Arktis. De kinesiske lederne innser de globale og regionale virkningene av klimaendringer, men det kreves økonomisk vekst dersom Kinas mål om verdensdominans skal nås innen 2049.

Gass fraktes med fartøyer fra den russiske Jamalhalvøya og St. Petersburg via Nordøstpassasjen.

Vladivostok, som er den russiske stillehavsflåtens hovedbase, ble i juni 2023 en tollfri transitthavn for kinesisk innenrikshandel – med navnet Haishenwai. Også den russiske øya Sakhalin og sju russiske grensebyer fikk kinesiske navn!

Og mens den russiske guvernøren Andrei Chibis diskuterte handel, skipsverft og utvikling av Nordøstpassasjen med kinesiske diplomater, deltok Kinas kystvakt i øvelsen Arctic Patrol.

Samarbeidet mellom Kina og Russland er viktig. Det utgjør en geopolitisk forandring som allerede gir gjenklang i andre land, fra Japan til Skandinavia. Kinas fremgang langs Russlands østkyst kan komme til å gi stormakten en enda sterkere kontroll «ved et politisk sammenbrudd i Russland», ifølge artikkelforfatteren.

Kina savner de rettigheter som FNs havrettskonvensjon gir kyststatene rundt Arktis. Landet må dermed stole på Russland, som selv har svekket økonomi på grunn av krigen i Ukraina, økonomiske sanksjoner og rubelens tilbaketog.

Hva Russland angår, så har Kina bistått landet med viktige materielle ressurser. I tillegg sender Nord-Korea våpen.

Men støtten herfra er ikke gratis for Russland. Nord-Korea har fått drivstoffteknikk for nye interkontinentale missiler, som ble prøveskutt i april og juli i år.

Arktisk Råd

Arktis er kaldt og vanskelig tilgjengelig, konstaterer Lundqvist. Men det er blitt økende erkjennelse av områdets betydning. Arktisk Råd ble nominert til Nobels fredspris i 2019. Et omfattende internasjonalt samarbeid er i gang på ulike områder, fra fly- og sjøredning til beredskap og respons ved oljeforurensning til havs, samt internasjonalt forskningssamarbeid.

Men Russlands handlinger har helt siden 2014 påført rådets arbeid alvorlig skade.

I mars 2022 ble det kjent at sju av åtte medlemsland satte sin deltagelse i Arktisk Råd på pause, som et svar på Russlands invasjon av Ukraina.

På Arktis’ kontinentalsokkel finnes 30 prosent av verdens gassreserver og 13 prosent av oljen. – Staters behov for kontroll og maktprojeksjon for å sikre sine interesser, er økende, skriver Stefan Lundqvist i Officerstidningen.

 

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.