To kontraster: Jamal Wolasmal intervjuer Jonas Gahr Støre om Norges manglende respons på Israels krigføring. Det tas for gitt at Israel er langt over grensen for en proporsjonal respons. Intervjuet forhåndslanseres i Dagsrevyen under headingen: Støre sier også palestinerne har rett til å forsvare seg.

– Hvordan reagerer du på bombingen? spør Wolasmal.

– Som alle andre er jeg opprørt, svarer Støre.

Den følelsesmessige responsen er målestokken på hva som er rett.

Han kunne like gjerne spurt: – Hvordan reagerte du på 7. oktober?

Men Wolasmal ville aldri finne på å gjøre dét. Det er utdatert, water under the bridge. Nå gjelder det Gaza, og det at fredsnasjonen Norge gjerne vil utgjøre en forskjell. Vil ikke Støre dét? Jo, bevares, men hvordan? – Det er ikke slik at Norge har makt til å gjøre noe, sier Støre.

Wolasmal nevner at halvparten av ofrene er barn. Ingenting om hvordan Hamas bygger sin terrorinfrastruktur inn i sivilsamfunnet. Det ville være ufint av statsministeren å si noe sånt. Nå gjelder det å redde Gaza; da skal man ikke dra frem Hamas’ synderegister.

Men dermed går norske seere/lyttere glipp av historiens hovedpunkt: Hamas’ ufattelige brutalitet. Det er ikke fordi Wolasmal ikke har hatt sjansen til å forstå. Han er bare ikke interessert. Han har afghansk bakgrunn, dvs. muslimsk, og han har en enestående sjanse til å presse Norges statsminister til å distansere seg fra Israel. Som om Norge ikke har gjort dét i mange år.

Støre vrir hendene, men han er profesjonell; han forstår godt hva Wolasmal vil.

– Men hva skal Hamas gjøre når stridsvognene kommer rullende? spør Wolasmal. Det er da spørsmålet om rett til selvforsvar kommer opp. En konkret kontekst. Støre kunne blåst av problemstillingen. Hadde tyskerne rett til å forsvare seg da de allierte kom rullende? De forsvarte i så fall et kriminelt regime.

Det samme er Hamas-land, men NRK vil overbevise publikum om at det er et sivilsamfunn uavhengig av Hamas. Dét er det ikke.

Hamas har ansvaret. De har satset og spilt hasard med 2,2 millioner palestineres liv. Det er ikke Israel som har gjort det, det er Hamas.

Det får Norges fremste forsker på krigens folkerett frem i et intervju med NTB.

Camilla Guldahl Cooper. Foto: Forsvaret

Camilla Guldahl Cooper er førsteamanuensis og hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Hun sier at det ikke er opplagt at Israel har brutt folkeretten, slik Antonio Guterres har anklaget Israel for.

– Så langt er det vanskelig å si at Israel har begått klare brudd på krigens folkerett, sier folkerettseksperten til NTB.

Cooper har innsett noe norske «eksperter» og journalister ikke liker å snakke om: hvor dypt 7. oktober har trengt inn i jøders psyke verden over. Dette traumet har betydning for enhver vurdering av rettferdigheten i Israels respons, altså det motsatte av hva norske medier hevder når de bare snakker om at Israel har overskredet grensene.

Cooper sier at det nasjonale traumet Israel har vært igjennom, kan påvirke vurderingen av hva de anser som en nødvendig og forholdsmessig selvforsvarsreaksjon.

– Angrepene 7. oktober minner mye om det jøder ble utsatt for under andre verdenskrig, og frykten for ytterligere slike angrep vil påvirke vurderingen av hvor langt det er nødvendig å gå for å stoppe Hamas, sier hun. (NTB)

Cooper slår fast at Israel har rett til å stanse Hamas, spørsmålet er bare hvordan det gjøres. Det er ikke verdenssamfunnet som kan bestemme dette ut fra synsing om at «nå er det nok». Hamas er en terrororganisasjon innvevd i et sivilsamfunn, og slike er det komplisert å stanse.

Hun sier det er to områder av folkeretten som er særlig relevant i krigen mellom Israel og Hamas. Det ene er FN-pakten og adgangen til å bruke militærmakt.

– Her er det klart at Israel har rett til å forsvare seg mot ytterligere angrep fra Hamas, spørsmålet blir om reaksjonen går lenger enn det som er nødvendig. Dét må blant annet vurderes opp mot alternative måter å stoppe Hamas på, sier Cooper. (NTB)

Hamas har utvilsomt begått krigsforbrytelser, slår Cooper fast. Dét har vi ikke hørt for ofte.

Det andre området er krigens folkerett, som regulerer hvordan krigen utføres.

– Alvorlige brudd på disse reglene utgjør krigsforbrytelser. Blant annet er angrep rettet mot sivile og å ta gisler for å bruke dem som menneskelige skjold, slik Hamas gjorde 7. oktober, klare krigsforbrytelser, sier Cooper.

Cooper påpeker at omfanget og brutaliteten i Hamas-angrepet først og fremst påvirker om Israel har rett til å forsvare seg, ikke hvordan de gjør det.

– Men i vurderingen av hvor viktig det er å stoppe Hamas, altså i en vurdering av hva som er militært nødvendig under gjennomføringen av Israels reaksjon, er Hamas’ brutalitet relevant fordi den sier noe om deres manglende respekt for krigens folkerett og dermed hva som kan ventes i ytterligere angrep, sier Cooper. (NTB)

Nettopp. Hva som kan ventes! De som ivrer for våpenhvile, gjør dette vel vitende om at Hamas vil bruke tiden til å omgruppere og føre inn våpen fra Iran. Hvis internasjonalt diplomati gjør jobben og presser Israel på defensiven, vil Israel være bundet for fremtiden. Israel er fullstendig klar over dette og kommer aldri til å avslutte en jobb som bare er halvferdig gjennomført.

Sivile tap er i seg selv ikke bestemmende for om noe er brudd på krigens folkerett, sier Cooper.

Bilder og videoer av døde barn når daglig ut via norske og internasjonale skjermer – både i tradisjonelle medier og i sosiale medier.

Ett argument som er brukt av flere, er at Israel nå har drept flere sivile – og flere barn – enn dem som ble drept i Hamas-angrepet. Cooper sier at dét ikke nødvendigvis betyr at Israels krig ikke er forholdsmessig.

– Folkeretten krever ikke at det skal være likhet mellom angrepsform og selvforsvarshandling, men at reaksjonen skal være nødvendig og forholdsmessig for å stoppe ytterligere angrep fra Hamas, sier Cooper. (NTB)

I det klimaet som er skapt i Norge de siste ukene, ville et slikt synspunkt blitt møtt med ramaskrik hvis det ble fremført i offentlig debatt. Der er det grusomhetsskalaen som gjelder. Palestinerne har både mediene og Palestinakomiteen i ryggen, og de er ikke åpne for debatt.

Faktum er at de sperrer for et helt sentralt spørsmål: Hva skal til for å forhindre ytterligere angrep fra Hamas?

Spørsmålet er uløselig knyttet til Hamas’ erklærte mål: utslettelsen av staten Israel og jødene. Mediene forholder seg ikke til Hamas-charteret, men det må en folkerettsekspert gjøre. Et ultimativt mål vil implisitt rettferdiggjøre radikale tiltak som dem Israel treffer.

I den forbindelse kommer Cooper med en sensasjonell vurdering:

En stor andel av bygningsmassen på den tett befolkede Gaza-stripen er rammet av bombeangrepene. Cooper sier at sivile bygg som brukes til militære formål, kan gjøre at de mister beskyttelsen mot angrep.

– De blir lovlige mål for angrep, men det sivile tapet ved bygningen må tas med i proporsjonalitetsvurderingen, sier hun. (NTB)

Dette er egentlig bare sunn fornuft, men akkurat dén er mangelvare hos mediene og politikerne.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!