Hizb ut-Tahrir utenfor den franske ambassaden i København, 2020. Foto: Steen Raaschou.

Jeg har muligens oversett noe, men man har ikke hørt mye om «integrerings­innsatsen» i det siste. Det har naturligvis den opplagte forklaring at politikerne får stadig vanskeligere med å innbille befolkningen at det overhodet har kommet noen integrering ut av den tidligere innsatsen. Og hvis noen skulle ha trodd det, må de ha blitt brakt ut av villfarelsen ved synet av de muhammedanske kjempe­demonstrasjonene som viser at vi har importert en fremmed befolkning i hundre­tusentall som ikke bor i Danmark, men i Midtøsten, og som har tatt med seg seder og skikker på skatte­betalernes regning.

Det er også klart at med den muhammedanske ummahens voksende tallmessige og kulturelle styrke blir Danmark bit for bit omgjort til en avlegger av Midtøsten. Så hvis man vil vite hvordan Danmark kommer til å se ut om 30, 40 eller 50 år, kan man med fordel dra til Libanon, Syria, Afghanistan eller Gaza og se hvor godt det går. Eller man kan dra til Egypt, hvor den tidligere kristne flertalls­befolkningen er redusert til et lite mindretall som blir tålt hvis de adlyder muslimene – bortsett fra at kristne fra tid til annen blir myrdet, og at kristne jenter blir kidnappet, tvangs­konvertert og tvangsgiftet med muhammedanske menn.

Danmarks opprinnelige befolkning, som har stolt på politikernes og medienes forsikringer om at det hele nok skulle gå bra, og at islam bare var en religion på linje med så mange andre, må nå hjelpeløst erkjenne at de er blitt fylt med løgner, men at de ikke kan gjøre noe med den situasjonen som den makthavende overklassen har brakt oss i. Løpet er kjørt, og Danmark blir aldri igjen det homogene og fredelige landet som fantes for bare 50 år siden.

Kan vi overhodet gjøre noe hvis vi ønsker å bevare en bit av Danmark?

Det kunne vi godt hvis vi kunne stemme på partier som går inn for repatriering av muslimer som ikke har noe å gjøre i Danmark, men som har mål om å påtvinge oss et muhammedansk sharia-regime. En meningsmåling viser at det vil 77 prosent av muslimene som bor her.

En effektiv forsvarskamp innebærer at Danmark trer ut av lands­skadelige konvensjoner og inter­nasjonale organisasjoner som EU og FN, som gjennom årtier har gått profetens ærend og bombardert befolkningen med globalistisk og kultur­relativistisk propaganda.

Har vi et parti som vil kjempe for en sånn politikk? Vil Dansk Folkeparti eller Nye Borgerlige?

En gjenreisning av Danmark vil medføre larmende fordømmelser fra utlandet, men dem må vi se stort på. Lokale nærings­interesser vil jamre over de økonomiske konsekvensene av å sette seg opp mot «det inter­nasjonale samfunnet», og de har selvfølgelig rett i at en nasjonal politikk kan koste på velferden – i det minste midlertidit.

Men hvis vi ikke gjør noe, vil vi om 50 år kunne nyte en velferd på nivå med den de har i Syria. Og den blir permanent.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.